Livs it-blogg

PPU ved HiF 2011 - IKT

2011-11-07T10:14:00.003+01:00

I uke 46 skal dere PPU-studenter ha IKT-undervisning. Regner med at dere har sterke meninger når det gjelder bruken av IKT i skolen generelt og spesielt deres egen bruk. Har ennå ikke fastlagt innholdet i detalj, men viktige tema er:

Lærernes egen digitale kompetanse som grunnlag for å støtte elevenes digitale kompatanse. Hva er digital kompatanse?
Lærenes verktøykunnskap og kunnskap om datamaskina, programvare og maskinvare
Nettkommunikasjon og hva som egner seg til hva i undervisning og læring (web.20)
Datastøttet læringsressurser - vurdering av kvalitet og LMS
Sikkerhet
Nettikette og lover, personopplysningslov og loven om opphavsrett
Når vi har en del kunnskap om hva som kan brukes i skolen, kan vi tenke hvilke prinsipper vi har for vår egen undervisning, hva vi mener er gode læringsmiljø og tilpasse teknologibruken etter det!

Måten vi jobber på:

Vi er mye på datarom, dere skal bruke programvare og maskinvare for å kunne reflektere over egne opplevelser for å planlegge for egen undervisning.
Vi starter med å opprette en blogg eller wiki for å kunne bruke gjennom disse timene. Kanskje individuell blogg og gruppewiki. (forslag: blogger.com og wikispaces.com)

Se ellers min wiki: http://livsit.wikispaces.com/2011_IKT+for+PPU+HiF
Jeg ønsker kommentarer fra dere, både på bloggen og på wikien, i allefall en hilsen :)

Vel møtt, vil legge ut mer info her etter hvert.

FOU i praksis 2011 - Trondheim

2011-05-24T21:23:00.006+01:00

Vi i prosjektet Teknologi og design i Nord hadde en egen sesjon på konferansen FoU i praksis 2011. På nettstedet finner du sesjon 3.D og kan lese abtract om innhold i hvert innlegg om du ønsker.

Bloggen til Bjørn - lærerutdanneren har et grundig referat (jeg er imponert over hvor raskt han skriver gode referater, skulle gjerne vært meg :)).

Praktisk arbeid på tvers av fag – sløsing med tid eller godt læringsarbeid?
Leder for symposiet: Dag Atle Lysne

Dag Atle Lysne og Berit Bungum: Innledning til symposiet
Bjørn-Tore Esjeholm: Teknologisk kunnskap i noen teknologi og design prosjekter
Saeed Manshadi: Faglige samtaler mellom elever – kvalitative forskjeller
Birgitte Bentsen: Kreative øyeblikk i designprosessen – kan disse spores?
Liv Byrkjeflot: Bloggen; en lite utnytta mulighet?
Halvor Hoveid: Hvorfor er stadig mange elever passive i norske skoler?"

Kvensk i skolen - nettsted

2011-05-20T22:18:00.001+01:00

Leena Niiranen fra høgskolen i Finnmark har laget en ressurs for barnehage til videregående skole med kvensk litteraturm filmer, musikk og mere. Jeg har hjulpet henne å få digitalisert og tilgjengelig på Internett. http://kvenskiskolen.wikispaces.com/

Innholdet er vurdert etter lover og regler og gitt Creative commons-lisens. Det er mulighet for tilbakemeldinger i Discussions på wikien. Håper mange legger igjen hilsen og gjerne gode råd, bruk i skolen, forslag til forbedringer og nytt innhold.

Samler krigshistorie fra Finnmark -

2011-02-10T15:04:00.003+01:00

Ser gjennom "gamle" studenters blogger og ser Bernt er fortsatt aktiv med sin. Han har mye spennende du kan lese, men her vil jeg vise til hans Krigshistorisk landskap Det er ikke ofte at Finnmark er i sentrum i denne sammenheng, så dette må være et bra nettsted for lokale lærere.

Jeg kopierte bildet inn her, men fant ikke ut om det var lovlig å bruke det. Regner med som reklame for nettstedet deres som bruker bildet selv, så er jeg tilgitt? Kanskje gruppa vil sette rettigheter med Creative Commons på materialet sitt? Thorstein har et innlegg om CC.

Digital kompetanse - oppdatering av begrepet?

2011-01-19T12:22:00.000+01:00

I 2008 laget jeg en oversikt over hvor vi finner begrepet Digital kompentanse i planer, nettsteder og litteratur i forbindelse med prosjektet "Spill og læreing". Se http://dkspill.hifm.no/dk.html Senere har jeg i undervisning funnet Wikipedia nyttig ( http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_kompetanse ).

På IKTsenterets nettsted er det rester etter en debatt om begrepet med et debattinnlegg. Ser ut som om debatten kan fortsette. Mange flotte innlegg her. Oppfordrer spesielt studentene mine i IKT for lærere 1 2010 til å prøve å finne et innhold for begrepet som dere føler er meningsfult for dere i skolen, både egen digital kompetanse og elevenes.

Oppfordrer dere alle til å lese i Ninas blogg om hennes opplevelser med IT i klasserommet og på skolen. Spesielt tiden da hun planlegger og gjennomfører prosjekt fra starten av desember 2010. Vi er heldige at hun deler sine opplevelser med oss :)

STEM 2010-konferanse i Brisbane

2010-12-01T06:53:00.001+01:00

STEM in Education...

Da har jeg deltatt i den foerste STEM-konferansen og er fortsatt i Brisbane (derfor ikke norsk tastatur). STEM staar for Science, Technology, Engineering og Mathematica i Education. Saa det nye er aa integrere disse fagene i skolen. Konferansen var i Brisbane 26. og 27. november med mange interessante framlegg. Kan finne mer paa konferansen webside: http://stemconference.com.au/ Margaret og jeg presenterte noen resultat fra vaar forkning: Byrkjeflot, Lloyd og Lysne: Discussions on Conceptual Knowledge and the use of Blog. Vi jobber fortsatt med aa avslutte artikkelen som skal publiseres etter konferansen. det er en fin maate aa jobbe paa, faar godkjenning for aa delta med et abstract og maa levere en foreloepig artikkel foer konferansen. Etter fagfellekommentarer og jobbing med konferanseframlegg + kommentarer fra publikum blir forhaapentligvis artikkelen bedre.

Brisbane - fasinerende med et tett senter med hoeyhus og elva som er saa sentral. Gang- og sykkelstier langs elva er veien til og fra jobb for mange og trimturer. Drikkefontener over alt, du trenger ikke kjoepe kjoepevann! TransLink goCard kan brukes paa alle kommunikasjonsmidler, uansett buss, baat eller tog. Forenkler reisinga mye, ikke mye plunder og heft med betaling. men saa er jo Brisbane en by paa 1,9 millioner. Saa gaar sola fra oest mot nord saa til vest :)

IKT for lærere 2010 - blogger

2010-08-31T09:39:00.017+01:00

For enkelt å samle alle bloggadresser, skriver jeg de inn her etter hvert som de dukker opp. Det blir artig å se hvordan dere utvikler dem.

Vibeke: http://villbelle.blogspot.com/
Roger: http://reisaroger.blogspot.com/
Sven Magne: http://www.svensin.blogspot.com/
Merete : http://meretedaniloff.blogspot.com/
Sara Inger: http://lisbetheira.blogspot.com/
Katrine E.: http://katrinesiktblogg.blogspot.com/
Alf Bjørnar: http://aberikse.blogspot.com/
Liselotte: http://licl8.blogspot.com/
Torill: http://2rills.blogspot.com/
Kine: http://bloggerkine.blogspot.com/
Yvonne: http://yvonnesiktblogg.blogspot.com/
Lisbeth: http://megmittogmine-lishen.blogspot.com/
Helene Marie: http://helenesiktblogg.blogspot.com/
Thorstein: http://thorsteinhernes.blogspot.com/
Ellinor: http://ellinoriversen.blogspot.com/
Cathrine: http://cathrinesit-blogg.blogspot.com/
Greta: http://grethasiktblogg.blogspot.com/
Wenche: http://wenche-bloggenmin.blogspot.com/
Linda K.: http://lindasit-blogg.blogspot.com/
Katrine L.: http://katrinesstudentblogg.blogspot.com/
Trine: http://trinemathisen.blogspot.com/
Reidun: http://reidunsblogg-reidun.blogspot.com/
Espen: http://espen-mikalsen.blogspot.com/
Eva: http://evamikk.blogspot.com/
Karin: http://karinmoeng.blogspot.com/
Hanne N.: http://vaniljeduft.blogspot.com/
Hanne: http://hannenilsen.blogspot.com/
Ann Charlott: http://anncharlottn.blogspot.com/
Trond: http://www.trondikt.blogspot.com/
Veronica: http://veronicasit.blogspot.com/
Sten M.: http://stenmsinblogg.blogspot.com/
Lill Hege: http://lillhegesblogg-lill-hege.blogspot.com/
Silje: http://siljes-siljes.blogspot.com/
Inger: http://ingersolberg.blogspot.com/
Frode: http://frodesikt.blogspot.com/
Roger: http://rogersund.blogspot.com/
Merethe: http://mps-merethesblogg.blogspot.com/
Pia: http://lundsvensen.blogspot.com/
Nina: http://ninasiktblogg.blogspot.com/

IKT for lærere 1 2010 - Høgskolen i Finnmar

2010-08-23T09:34:00.006+01:00

hei studenter - Vi starter opp denne uka, i løpet av torsdag kommer de første arbeidsoppgavene. Vi ble plutselig en stor klasse, 43 stykker er tatt opp og nå er det satt stopp for inntak, så gled deg over at du kom i tide! Flere deltakere har meldt seg på Fronter. Nederst her kan du lese vår IKT-konsulents, Kåre Haukland, info for nye studenter. Vis deg på Fronter, så vet jeg at du har kontakt :) Dersom du trenger hjelp, send en epost til livb at hifm.no (Skriv @ istedet for at, uten mellomrom).

Det blir samling i uke 37 som ikke er obligatorisk. Du kan lese i studieplanen hva som er krav i studiet. Samlingen er en fin måte å bli kjent ansikt-til-ansikt med noen av de du skal gå i klassen. Dessuten få litt mer håndfast støtte og hjelp. Det første tema er datamaskinens virkemåte og delene den består av eller som vi knytter til. Se også: http://livsit.blogspot.com/2010/06/ikt-for-lrere-1-2010.html

"Får endel spørsmål rundt dette og håper at dette kan avklare noe. Vi har delt dette opp i 4 trinn:
1. Aktivering av datakonto. Her velger studenten "Mi side" fra websiden og velger "opprett datakonto".
2. Semesterregistrering. Studenten logger seg på portalen (med det nylig opprettede passord). og velger linken "stud Web". Her godkjenner studenten sin fagplan og får dermed en fagtilknytning. På bakgrunn av denne fagtilknytningen får studenten tilgang til rom i Fronter når importen til Fronter er kjørt. Denne kjøres hver natt. Slik at romtilgangen blir påfølgende dag.
3. Betale semesteravgift. Studenten finner innbetalingsgiro og KIDnr. på "stud. web" i portalen.
4. Få studentbevis. Fotograferingen og trykk av studentbevis skjer på servicetorget. Desentrale studenter må sende sin signatur på et ark for scanning, kopi av legitimasjon og passbilde til: Høgskolen i Finnmark, Follumsvei 31, 9509 Alta v/Ørjan Johansen. "

arbeidsgiver lest ansattes epost - bot fra datatilsynet

2010-08-11T08:59:00.004+01:00

NRK opplyste i dag tidlig om at Datatilsynet har gitt bot på 15000 kr til ledelsen i Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim for å ha lest eposten til en langtidssykemeldt ansatt. Tidligere saker som Datatilsynet har skrevet om krever dialog med den ansatte og CW har info om de nye retningslinjene fra 1.mars 2009 om hva som kan ligge til grunn for arbeidsgivers innsyn i epost. Kan lese i CW om ansattes reaksjon på de nye retningslinjene.

Ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum ga ledelsen en vikar passordet til den sykes epostkonto, uten å gi beskjed til den sykemeldte. Datatilsynet finner det ytterligere graverende at innsynet ikke stoppet da Datatilsynet og klager tok kontakt med museet. Museets direktør erkjenner at den sykemeldte skulle vært informert.

IKT for lærere 1 -2010

2010-06-24T09:02:00.007+01:00

IKT for lærere 1 ved Høgskolen i Finnmark - nytt skoleår og nye muligheter

Det blir ikke samling før uke 37, så vi får kommunisere her og etter hvert på Fronter. Skriv gjerne en kommentar eller spørsmål om du lurer på noe.

Se studieplan
Se tidligere blogginnlegg med tidligere studenters blogger
Samlinger i uke 37 høsten 2010 og uke 8 våren 2011, det ser ut som IKT for lærere har falt ut av vårsamlingsplanenen. Det skal jeg få ordnet. Se samlingsplan Samlingene er i Alta og onsdag-fredag.
Hovedpensumboka: Vibeke Bjarnø, Tonje Hilde Giæver, Monica Johannesen og Leikny Øgrim: DidIKTikk Fagbokforlaget (finnes i to utgaver, begge kan brukes) Fagboklagets nettside

delingslinja i Barentshavet

2010-04-27T19:12:00.005+01:00

Svært overraskende ble det enighet mellom Norge og Russland om delingslinja i Barentshavet i dag. Utenriksdepartementet har innlegg. Vi som har levd ei stund husker optimismen fra nesten 40 år siden. Det det lille landet Norge har fått en midtdeling med store Russland - føles bra. Det var utenriksministrene som skrev under. Jonas Gahr Støre kvitrer (twitrer) - se http://twitter.com/jonasgahrstore Det ble ikke vedtatt en åpning av grensa Finnmark-Russland, men en forhandlingstanke er kanskje sådd og håper den ikke vil ta 40 år å få vedtatt.

Introducing a new Google Docs

2010-04-22T12:27:00.002+01:00

Her er en flott video fra You Tube som viser hvordan vi kan samarbeide på Google Docs. Se og lær, mange muligheter for bruk i undervisninga.

Dom for ID-tyveri

2010-04-06T08:37:00.004+01:00

Avisa Varden skriver 29.03. om dom mot en 21-åring fra Bamble. Han fikk en samledom for flere forhold på 6 månderers ubetinget fengsel.Besittelse av narkotika "samt ti forsøk på å svindle til seg kredittkort og oppnå kreditt i andre sitt navn. Han var nære ved å lykkes med ID-tyveri men så viste det seg at kortselskapet sendte kortkoden rekommandert".

Dommen nevner 60 navn som er berørt av hans tyveri fra postkasser, der han stjal post. Han fjernet post med f.eks. pass og innkalling til sykehus.

NorSIS råder oss til å hengelås på postkassen. Postmannen sier at da kan hun ikke levere større sendinger. Irriterende at ennå ett av de åpne samfunns fyrtårn kanskje står for fall - det føles utrolig godt å kunne ha åpen postkasse, ikke lukke seg inn med hengelås overalt. Sikkerheten må legges på andre sider ved problemet id-tyveri. Rekomandret sending av passord funket bra her.

NORSIS - god sikkerhetsstøtte

2010-02-22T09:47:00.004+01:00

Jeg anbefaler å abonnere på nyheter fra NorSIS. Gå inn på NorSIS og velg Epostvarsling. Nevnte nettstedet i blogginnlegg tidligere.

Siste nyhet er om Adobe reader.
"Ny oppdatering fra Adobe fjerner to kritiske sårbarheter.
I følge den årlige trusselrapporten fra Scansafe har sårbarheter i Adobeprodukter stått for 80% av alle sårbarheter i web-applikasjoner i fjerde kvartal 2009. Det letes spesielt aktivt etter nye sårgarheter i Adobeproduktene grunnet alle hullene som er avdekket den siste tiden.

NorSIS anbefaler: Oppdater til siste versjon av alle dine applikasjoner. I Adobe reader klikker du på "Hjelp" og "se etter oppdateringer""

Så enkelt kan det gjøres og i og med at Adobe reader et program de fleste av oss bruker daglig, er nok dette viktig!

nytt nettsted - standardisering i det offentlige

2010-02-04T08:52:00.008+01:00

difi - direktoratet for forvaltning og IKT har opprettet et nytt og nyttig nettsted Her er det mye informasjon som vi tidligere måtte skaffe oss via ulike nettsteder. Dessuten kan vi følge med på arbeidet i standardiseringsrådet og være med å påvirke.

ODF, PDF og HTML er standarder for offentlige dokumenter på nettsteder sammen med og her er kravene trådt i kraft for det offentlige. Når det gjelder utveksling av dokumenter i epost er fristen 1.1.2011.

IKT i skoleverket -studenter - forstår dere informasjonen her?

2010-02-01T11:03:00.003+01:00

I ComputerWorld har Peter Hidas en kronikk om samarbeidsverktøy og deler utviklingen inn i genarasjoner. Se kronikken Forstår dere begrepene og ideene i kronikken? Dette er jo nært det vi har jobbet praktisk med i kurset.

plagiering i skolen - hvordan møte det?

2010-01-28T15:24:00.002+01:00

Plagiering er stadig aktuelt tema. Hva gjør vi - skal vi kontrollere. Det finnes plagieringsverktøy som mange universiteter, høgskoler og andre skoler bruker. Det mest brukte ser ut til å være Ephorus

Plagiarism Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Plagiarism_detection
Les også svensk side
Fronter: http://webfronter.com/fronter3/doc_no/Innleveringsmapper_og_plagiatkontroll/page_01.htm
Østfold fylkeskommune: http://hjelp.ovgs.no/plagiatkontroll/
Skolenettet: eksamen 2009
Aftenposten om osloskolen (med kommentarer fra publikum): http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2223120.ece

UiO nettsted om skriving av oppgaver og råd http://www.hf.uio.no/sitat/fusk.html
UiO hjelp til litteraturliste http://www.ub.uio.no/umn/inf/hjelp/litteraturliste.html

Etisk er det vel best å samarbeide og lære opp studentene til å sitere og skrive med egene ord. I eTikk-webben vår, skrev Conny og jeg om fenomenet i 2007. Et bloggeinnlegg, der vi implementerte egen blogg som nyheter på hjemmesiden vår, fra 23/3 07 (lenken til Stig R. Rask virker ikke) "Jon Hoem spør i bloggen sin om følgende: "Legitimerer teknisk plagiatkontroll en slapp pedagogisk praksis?" og har blant annet en lenke til Stig Roland Rask sine 10 råd om å forebygge fusk på internett. Han skriver blant annet:

Arbeidet er like viktig som resultatet. Legg vekt på prosessen - ikke bare på produktet.
Lær elevene/studentene at det er galt å fuske. Lær dem hvordan de skal bruke sitater og hvordan kildehenvisning skal foregå.
Aktivt valg av emne. Når elevene/studentene kan være med å velge selv vil de bli mindre fristet til å jukse.
Problematiser emnet i lag med elevene/studentene
Legg opp strukturen i lag med elevene/studentene
Følg opp arbeidet som gjøres
Samarbeid med kollegaer. Jobb tverrfaglig
Publiser elevenes/studentenes arbeid på internett
Anvend søketjenester for å sjekke arbeidet som leveres

Vi er helt enig i at plagiatkontroll ikke bare kan være en teknisk eksersis. Studentene bør læres opp, sosialiseres inn i en fornuftig praksis og måte å arbeide på."

Vi har også lenker som omhandler juks i skolen:http://etikk.hifm.no/lenker.html#annet

teller på blogg og nettsted

2010-01-28T15:08:00.003+01:00

Jeg har nå installert en teller på noen av mine blogger og nettsteder som viser nye og gjentagende besøkende - fra http://www.statcounter.com/ Der finner jeg lett all statistikk og er godt fornøyd.

Åpning av Senter for IKT i utdanningen

2010-01-19T08:50:00.005+01:00

Skrev tidligere om oppretting av nasjonalt IKT-senter.

ITU går nå inn i det nye senteret som har adresse Tromsø. Direktøren er Sylvi Barman.Jenssen. På ITUs hjemmeside finner vi at de nå tilhører Senter for IKT i utdanningen fra 1.1.10 og " Senter for IKT i utdanningen skal arbeide aktivt for at IKT bidrar til økt kvalitet i opplæringen, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier hos barn, elever og studenter. Dette innebærer å arbeide for at utdanningssektoren bedre utnytter potensialet som ligger i IKT for utdanning, læring og innovasjon gjennom en helhetlig tilnærming til feltet IKT i skolen. Senteret skal også samle og gjøre tilgjengelig informasjon om utdanning og yrke, og gi støtte ved valg av utdanning og karriere.

Senter for IKT i utdanningen er en sammenslåing av utdanning.no, ITU, UNINETT ABC, samt noen oppgaver som tidligere ble utført av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Senteret ble foreslått gjennom stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen. Senteret vil ha hovedkontor i Tromsø, med avdelingskontor i Oslo. Sylvi Barman-Jenssen er tilsatt som direktør for senteret. "

Senteret har åpning 20. januar, med foredrag fra 19.januar av elever og andre. Vi kan delta i foredragene over Internett. De har hjemmeside, som vel får mye spennende innhold og er kommet på Wikipedia. Det skal bli spennende å følge senteret og se om det fyller mine behov.

Gratulerer Bent!!!

2010-01-15T15:14:00.003+01:00

Bent Kamsvåg - jeg er så heldig å ha han som student i IKT for lærere. Visste jo at han var en habil friidrettsmann, men at han var så god :) Altaposten og Finnmark Dagblad skriver at han er tildelt TALENTSTIPEND fra North Energy. Gratulerer, Bent!

bredbåndstilknytning i Norge - stor

2010-01-13T09:07:00.004+01:00

Det er bare å lære seg det nye departementstittelen Fornyings-, dministrasjons- og kirkedepartementet og navnet på ministeren, Rigmor Åsrud, først som sist. Nyhet fra 7.1.10 Stadig flere bruker bredbånd. OECD-undersøkelse fra juni 2009 viser at Norge i dag har nærmere 1 650 000 abonnmenter. Økningen har vært på 90 000 på ett år. Bare Danmark (37%) og Nederland (38,1%) har flere bredbåndsabonnement i forhold til folketallet. 34,5% av befolkningen har bredbåndsabonnement, hver tredje person i Norge. Vi vet at flere personer i en husstand er knyttet til samme abonnement, og Statistisk sentralbyrå (SSB) melder at 78% av alle husstander i Norge har bredbåndsabonnement (2.kvartal 2009).

SSBs tall inkluderer også mobilt bredbånd. De finner at de som har mobilt bredbånd også har fast tilknytning.

Vi merker det i undervisningssammenheng at det nå er få (eller kanskje ingen?) som ikke har Internettilgang hjemmefra. Tidligere måtte de på jobb for å ha tilgang. Hva betyr disse tallene for tilgjengeligheten i Norge? Hvem har ikke tilgang?

innlegg på prosjektblogg

2010-01-08T23:20:00.006+01:00

Nå skal aktiviteten ved HiF registreres på ForskDok og jeg har, når jeg var så godt i gang, oppdatert bloggen og nettstedet som hører til forskningsprosjektet "Teknologi i nord. En kompetanseskaper for en fremtid i nord"

Som formidling fra prosjektet "Teknologi i nord" hadde vi to innlegg på Forskningsdagene 2009: - ett i Hammerfest 23.09.09 og ett i Alta 24.09.09. Birgitte Bentsen og meg, Liv Byrkjeflot, sammen med elever og lærere ved skoler i den aktuelle byen. Se teknologiinordinnlegg. Se Bibsys: Hammerfestinnlegg og Altainnlegg

Som formidling av forskning fra prosjektet "Teknologi i nord" gjennomførte Liv en "Oral presentation" ved ESERA 2009 i Istanbul: "The use of Web-logs in Discussions on conceptual knowledge". Det var to medforfattere - Dag Atle Lysne og Margaret Lloyd. Se ellers teknologiinordblogg og Bibsys

Nettstedet til prosjektet "Teknologi i nord. Teknologi og design som en kompetanseskaper for fremtid i nord. " med tilhørende nyhetsblogg http://teknologiinord.blogspot.com Bibsys: prosjektet og nettstedet

Nettstedet eTikkweb Dette nettstedet blir ikke oppdatert videre.

Nettstedet til prosjektet "Spill og læring" http://dkspill.hifm.no/

IKT for lærere 1 - 2010 Snart søknad

2009-11-24T18:13:00.005+01:00

Det blir mulighet for også å ta IKT for lærere1 i 2010 ved Høgskolen i Finnmark. Kurset er bygd over samme lest som IKT i skoleverket 2009, vi bytter bare tittelen.

Emneplanen finnes på HiFs nettsted. Der kan du lese:

"Mål for studiet

Etter å ha gjennomført dette studiet skal du:

ha kunnskap og erfaring til å bruke IKT som verktøy for eget arbeid i skolen, inklusivt som et didaktisk verktøy

kunne planlegge bruken av og bruke tekniske verktøy og programvare til faglig støtte, til faglig kommunikasjon og til utvikling av multimodale fagtekster

ha kunnskap om lovverk og etiske problemstillinger som regulerer bruken av IKT

ha grunnleggende (prinsipiell) kunnskap om teknologien og datamaskinas virkemåte for å kunne møte de raske teknologiske endringene

ha reflekterte holdninger til bruk av IKT

Målgruppe og opptakskrav
Studiet er primært et valgfritt emne for studenter på allmennlærerutdanningen. Studiet er også åpent for andre som ønsker å lære mer om temaet, som lærere som ønsker å ta videreutdanning. Opptakskravet er generell studiekompetanse."

Du kan se i studentbloggene fra pågående studium, hva vi har jobbet med. Anne-Kari skriver om å lede nettmøte 17.11. Nettmøte uke 47, Ann-Lisbeth la 16.9. ut en Photo Story-fil du kan se og Marianne viser noen bilder hun har behandlet på ulike måter 3.9.

Det kreves at du kan jobbe godt på egen hånd, da studiet har få samlinger.

bloggere i IKT i skoleverket 1 2009

2009-09-30T08:38:00.011+01:00

Andreas
Anne-Kari
Ann-Lisbeth (Rettet opp adressen)
Anette
Arve
Bent
Bente (lagt til 5.2.10)
Bernt
Camilla
Erlend
Jan Erik (glemt ut, lagt til 14.11)
Jenny-Helene
Kari-Ann
Line
Line Jeanette
Marianne
Silje
Siv K. (adressen var blitt feil, rettet)
Sten Yngve (rettet feil adresse)
Tone
Tove
Torill
Venera
Vibeke
Zdravko(lagt til 16.10)

Åpne standarder i stat og kommune

2009-09-30T08:20:00.003+01:00

25.9.09 ble det vedtatt en ny forskrift om bruk av IT-standarder av Fornyings- og administarsjonsdepartementet.

I info fra departemenetet"- Å ha lik tilgang til offentlig informasjon er en demokratisk rett. Derfor må det offentlige bruke åpne formater. Med denne forskriften sikrer vi lik tilgang for alle til innhold fra alle offentlige nettsteder - også de kommunale, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys".

De nye standardene gjelder nå både for kommune og stat:

" Alle brukere skal ha lik tilgang til offentlig informasjon og tjenester på Internett. Staten skal ikke diskriminere brukere med bakgrunn i hva slags teknisk utstyr og programvare de benytter. Gjennom dette vedtaket gir vi brukerne en rett til å se eller spille av multimediamateriale fra staten i åpne formater, som ikke er låst til enkeltleverandører i markedet, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys.

I kortform er regjeringens vedtak dette:

* På statlige Internett-sider er det fra 1.1.2012 obligatorisk å publisere multimediainnhold i åpne formater.
- For video skal det benyttes Theora/Vorbis/Ogg eller H.264/AAC/MP4.
- For lyd skal det benyttes Vorbis/Ogg, MP3 eller FLAC/Ogg.
- For bilder skal det benyttes JPEG eller PNG.
* Ved utveksling av dokumenter som vedlegg til e-post mellom staten og brukere er det fra 1.1.2011 obligatorisk å benytte dokumentformatene PDF eller ODF.
* Versjonsendring: fra 1.1.2010 er det ODF versjon 1.1 som skal benyttes.
* Tegnsettstandarden ISO10646, representert ved UTF8, skal legges til grunn for alle nye IKT-prosjekter i staten. Fra 1.1.2012 skal UTF8 benyttes ved elektronisk informasjonsutveksling. Det er åpning for å gjøre unntak fra kravet i særlige tilfeller.

Vedtaket om UTF8 er et viktig steg i retning av at offentlig sektor skal håndtere samiske tegn og tegn fra andre språk på en korrekt måte."

Hele referansekatalogen vers.2.0 er tilgjengelig som pdf-fil.

Hva innebærer det for skolen?

frie digitale læremidler for videregående skole

2009-09-09T09:01:00.002+01:00

ndla.no (Nasjonal digital læringsarena) er nå klar med noe innhold i digitale lærebøker. Nederst på sida finner du mulighet for å teste om nettleseren din har de rette programtilleggene.

ITU har samlet noe debatt om digitale læremidler som gikk tidligere i år. Mange er nok redde for at dette bare blir et sparetiltak for fylkeskommunene. Alle elevene i videregående skole har egen bærbar maskin og nå digitale lærebøker. Digitale lærebøker må vel være flerdimensjonale tekster. Er det slik at alle unge leser lett på datamaskina eller tar de utskrifter for å kunne sitte med blyant i hånda mens de leser, slik jeg foretrekker? Papirboka er den død eller ønsker vi begge deler?

Istanbul - ESERA 2009

2009-09-01T16:05:00.004+01:00

Istanbul er ok, også konferansen ESERA 2009. Litt i største laget kansje, over 1000 deltakere og nesten like mange innlegg.

Jeg er en av dem. "The use of web-logs in discussions on conceptual knowledge" by Liv Byrkjeflot*, Dag Atle Lysne*, and Margaret Lloyd*** Finnmark University College, Follumsvei 31, 9509 Alta, Norway ** Queensland University of Technology, Victoria Park Road, Kelvin Grove Qld 4059, Australia

Dataspill for småjenter - pengesluk

2009-08-26T19:14:00.005+01:00

(Bilde fra NRK) Så nettopp en interessant repotasje på Forbrukerinspektørene på NRK TV. Det sosiale spillet Gosupermodel på http://Gosupermodel.comFlott at jentene finner et spill de liker, men dette er kritikkverdig. Gir seg ut for å være gratis, men jentene bruker penger på å kjøpe klær. Pengene betales over mobil. Interessant også at mobilen ikke bare er telefon, men også pengebok. Barna har mye nytt å forholde seg til og ikke minst foreldrene.

kunnskapsministeren lover

2009-08-21T08:58:00.004+01:00

(foto samfoto, fra Kunnskapsdept.)

CW skriver om kunnskapsminister Bård Vegard Solhjells innspill

Utdanningsforbundets Helga Hjetland ønsker seg en it-veileder på skolene som også har teknisk kompetanse. Hun mener ministeren starter i feil ende.

Ministeren lover å styrke bruken av digitale verktøy i skolen ved:

"•Digitale ferdigheter skal styrkes i den nye lærerutdanningen og gjennom videreutdanningstilbud.
•Pedagogisk IKT-bruk blir en del av den nye rektorutdanningen.
•Det skal etableres et nytt nasjonale Senter for IKT i utdanningen, som blant annet skal drive veiledningen av skoler og skoleeiere.
•Det skal utvikles kvalitetssikringsverktøy for digitale læremidler."

Målgruppene for sentret er barnehagene, grunnskolen, videregående opplæring og lærerutdanningene og senteret skal etableres årskiftet 2009/10.

undersøkelse IKT-bruk i skole

2009-08-19T12:28:00.004+01:00

ITU Monitor er i nyhetene i dag. Startet i dag tidlig med NRK. Elevene bruker mindre tid på data i skolen nå enn de gjorde i forrige undersøkelse. Utstyret er topp, men pc-dekningen ikke nok og "Det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, samt usystematisk skoleledelse som er flaskehalsen i norsk grunnskole i dag", heter det videre i meldingen. ComputerWorld (bilde er tatt derfra) skriver om undersøkelsen.

ITU skriver om undersøkelsen og inviterer til lanseringssaminar 19.8. i Oslo. Du kan se dette streamet.

blogg - læringsverktøy

2009-08-19T09:39:00.006+01:00

Jon Hoem ved Høgskolen i Bergen disputerer nå ved NTNU. Han kan også treffes på blogg. Høgskolen skriver om avhandlingen.

"I si avhandling "Personal Publishing Environments" argumenterar forskaren for at ulike aspekt av "openheit" i internettmedia er vesentlege for den framtidige utviklinga og bruken av personleg publisering i skulen.

Hovudfokuset i avhandlinga er på design og bruk av læringsmiljø basert på konsept kjent frå weblogger."

Det nevnes bloggens ulike aspekt av "åpenhet" som viktig og at brukerorienterte teknologier , web 2.0, kan hjelpe brukerne med å utvikle nyttige læringstaktikker. Han bruker en kommunikasjonsmodell med ni mønstre som brukes til å diskutere og analysere åpenheten i publiseringssystem. Så nå er det bare å få tak i avhandlinga for å bli klok. Vi trenger begrunnelser for å bruke blogg "riktig" i skolen.

Samlinger i IKT i skoleverket

2009-08-03T07:40:00.006+01:00

Det blir ingen samling i uke 34, vi tar ei samling denne høsten i uke 41.

Studiet er nettbasert med få samlinger. All forskning sier at det er viktig i nettbaserte studier å treffes ansikt til ansikt. Dette møtet tar vi i uke 41, da skal alle ha prøvd seg som nettstudent ei stund og stiller med egne erfaringer. Det er ingen obligatoriske samlinger.

oppstart av IKT i skoleverket i uke 34

2009-08-01T09:45:00.005+01:00

Hei og velkommen til IKT-studium for lærere ved Høgskolen i Finnmark. Du som er tatt opp på studiet, skal ha mottatt en sms fra meg om å lese på denne bloggen.

Oppstart uke 34, tirsdag. Jeg legger ut stoff og dere tar tak i det når det måtte passe på døgnet. Studieplanen finnes på HiFs hjemmeside. Hovedpensumboka: Vibeke Bjarnø og andre 2008: Didiktikk - digital kompetanse i praktisk undervisning Fagbokforlaget. Boka er bestilt til bokhandelen i Alta, men dere ønsker kanskje å kjøpe via Internett. Legg gjerne inn en kommentar om studieplanen og hvor du eventuelt kjøper boka.

Jeg vil i uke 34 på tirsdag legge ut planer for organisering av undervisninga og de første oppgavene. Helt nettbasert opplegg er forholdsvis nytt for meg og kanskje for deg. Derfor trenger vi rammer og organisering for å føle oss som en klasse og i undervisnings-/læringssituasjon. Vi vil bruke Fronter, som vel er kjent for alle, men først i uke 34. Legg gjerne til en kommentar om dine forventninger.

IKT i skoleverket høsten 2009 ved Høgskolen i Finnmark

2009-04-22T08:31:00.004+01:00

Vi starter et nytt videreutviklet kurs for IKT i skoleverket ved HiF denne høsten. Tittelen på kurset er ikke dekkende, men vi var for sent ut til å få endret tittelen dette semesteret. Se ellers beskrivelse av kurset på hjemmesiden vår http://www.hifm.no/it gå videre til kurs og det vil etter hvert komme en egen side for IKT i skoleverket.

Jeg har hatt mange hyggelige telefoner og epost fra aktuelle studenter. Kanskje vi her kan ha en kommunikasjonskanal. Legg inn en kommentar. Jeg får inn kommentarene til godkjenning før du ser dem her i bloggen.

De spør om samlingene: Studiet blir nettbasert og ingen samlinger er obligatoriske. Har satt opp ukene 34, 41,6, 19 (ukeslutt). Disse er i reserve om det blir påkrevd! Jeg mener at kanskje første samling er viktig for å skape et godt læringsmiljø i studentgruppa. Nå ser det ut til at uke 34 er en svært uheldig uke, plaleggingsuke i skolen. Ikke rart at jeg fant ei uke som ikke kolliderte med samlinger i kurs som kunne tas parallelt, jeg ser det nå - amatør :) Vi skal jobbe mye online med ulike kanaler, kanskje den beste tid for samling er uke 41, når spørsmålene og problemene er opplevde?

Studiet gir videreutdanning for lærere i grunnskolen, i videregående skole, og fordypning for studenter på lærerutdanningen
Det kreves at du har datamaskin og Internettilgang. Vi skal bruke webkamera og mikrofon, digitalt kamera og muligens videokamera, så det må du ha tilgang til.
Vi vet at nettbaserte kurs krever mer av studenten. Derfor må du helst ha grunnleggende ferdigheter i bruk av datamaskin og kunne jobbe selvstendig.

Heidi Grande Røys - delte meninger

2009-04-17T14:25:00.004+01:00

På ITUS sider kan vi lese at vår fornyingsminister har startet en artikkelserie og debattsted som skal vare fram til 29.mai. I forhold til saken under med Pirat-dommen, vil H.G. Røys høre meningene til folket. Hun har ulike debattredaktører innen tre tema.

"Åpen, fri og tilgjengelig er tema for den første debatten som starter i dag. Spørsmålene som blir reist er blant annet: Hva kan vi gjøre for å sikre kulturarven på nett? Er det grunn til å tenkje nytt og annleis rundt eigarskap og distribusjon? Hva innebærer personvern på nettet? Hvor går grensene mellom personvern og ytringsfrihet?

- Vi har i dag høringsordninger som gir regjeringen nyttige innspill fra organiserte interessegrupper når vi utvikler politikk. Med dette forumet ønsker jeg å flytte den politiske debatten nærmere folket og trekke representanter for delingskulturen inn i politikkutviklingen, sier Grande Røys."

Det skal bli interessamt å følge. Se http://deltemeninger.no

The Pirate Bay - dommen er falt i dag kl.11

2009-04-17T10:12:00.007+01:00

Alle fire er dømt til ett års fengsel og 30 millioner kroner i erstatning til film- og plateselskaper. Dommen kom raskere enn vi forventet. Nå er jeg spent på selve dommen, venter at noen leser og tolker den for meg.

I Sverige innførte de en ny piratlov som trådte i kraft 1.april i år. CW skriver om loven."Den svenske regjeringen har gått inn for en ny lov. Loven gir rettighetshavere muligheten til å få informasjon om hvem som sitter på en ip-adresse. Dette kan de få via domstolen, om det er mistanke om piratkopiering. ...." mens i Norge "... Norge er det i utgangspunktet bare politiet som har rett til å få slike ip-lister. Tommy Stiansen i Nexicon mener å stå bak et system som kan gjøre ip-adresser til gateadresser, og har i USA fått hjelp av nettleverandører til å gjøre dette. Datatilsynet tviler sterkt på at han får til dette i Norge. I alle fall innen lovlighetenes grenser. "

Det foregår noen viktige kamper.

Fra NRK

Referat fra Norgesuniversitetets konferanse

2009-03-27T17:34:00.004+01:00

I 2 dager har jeg deltatt i Norgesuniversitetets konferanse "Digitale utfordringer" i Oslo. Hovedtema var en første kikk inn i resultatet av 2008-monitoren (Norgesuniversitetets IKT-monitor). 24.3. var det om IKT i høgre utdanning, mens på 25.3. var det spesielt funn fra lærerutdanninga som presentertes. Jeg skriver her et resyme av det jeg oppfattet av første dag. Det var mye spennende for meg som nå jobber med kurset "IKT for lærere!" ved HiF. Dessuten traff jeg mange interessante personer i den sammenheng.

Tirsdag 24. mars IKT i høyere utdanning - på rett vei?

Velkommen fra Norgesuniversitetets direktør Eva Gjerdrum.
Hun presenterte Norgesuniversitetet og beskrev fleksibilitet i utdanninga som at studentene kan jobbe i eget tempo, nye undervisningsmodeller og at bruken av IKT til det som ungdom og politikere nå gjør, har et stort utviklingspotensiale.

Monitoren er finansiert at Norgesuniversitetet med Kunnskapsdepartementet og Kunnskapsdirektoratet.
- Kvantitative spørreundersøkelse med ledere, faglærere og studenter.
- Ønsker å si noe om utviklingen og danne grunnlag for skolers forbedring og forskning.

Åpning av konferansen ved statssekretær Åsa Elvik, Kunnskapsdepartementet
Åse Elvik er ny i jobben – har vært der i 2 uker.
- Hun greidde seg godt og tok med St.meld. nr.17 og Stjernø-utvalget der vi ønsker å være i verdenstoppen og at vi ikke er det ennå. IT brukes lite i utdanningen og påvirker dermed ikke skolenes opplegg og innhold samt at ledelsen er lite aktiv innen feltet.
- Norgesuniversitetet viste i 2004 at nesten alle høgre utdanning har LMSer og bra infrastruktur, men fortsatt stor mismatch mellom bruken og muligheter for bruk av IKT.
- Hun mente det var et paradigmeskifte når MIT Open Access åpnet forrige uke. Alle forelesninger legges gratis ut. Harward i 2005 la ut forelesninger på Facebook og professor Nils Christi i 2006 la ut sine forelesninger på YouTube. Dette skjer uten at vi overskuer konsekvensene. Det trengs mer kunnskap om dette feltet.

The 2008 ECAR Study of Undergraduate Students and Information Technology , ECAR-fellow Judy Borreson Caruso, University of Wisconsin-Madison - ECAR
- Dette er en undersøkelse om studenter og IKT ved 2års og 4års høgre utdannings institusjoner i USA og neon internasjonalt.
- Studentenes egne oppfatning av skills, sosial nettbruk og mobiltelfonbruk er undersøkt.
- Resultatet fra 2008 var at de aller fleste studentene har egen laptop. Hele 70% har maskin nyere enn ett år. Studentene er mye online. 10% bruker mobiltilknytning til Internett daglig. Det er fortsatt dyrt og de trenger det egentlig ikke, fordi alle har laptop med Internett.
- Ipod brukes nesten hele døgnet og forskerne tror ikke studentene regnet med all online bruk som for eksempel pdaer og google map.

- Hvilket hovedfag de har betyr noe. Ingeniørstudenter bruker mer enn lærerskolestudenter. De bruker mest bibliotekdatabaser, presentasjonsverktøy, regneark og LMSer.

- Kjønn betyr også noe. Guttene laster ned mer musikk, lager lyd- og video. Alder betyr også noe.
- 82% av studentene deltok i sosiale nettverk der de deler bilder, videoer og musikk. Ellers bruker de nettverkene til å finne ut mer om folk og kommunisere med medstudenter. Judy Caruso mente å oppdage at studenter ikke ønsker å tilstå hvor mye de er på Facebook. Samme reaksjoner som ved avhengighetsforhold. ( En annen foreleser mente at dette var mer en fase i livet som interessen for jenter i en viss alder).
- Når det var spørsmål om sikkerhetsproblemer ved nettbruk var studentene noe (29%-20%) opptatt av virus, at det kan gi problemer ved jobbsøking, noen misbruker min info og cyberbulling eller cyberstalking.
- Med hensyn til oppfatning av egne skills sier Judy Caruso at jentene undervurderer sine ferdigheter, mens guttene overvurderer.
- Dessuten liker studentene å lære ved Internettsøk, de ønsker mer adekvat opplæring i IKT og ønsket at lærerne forstod hvilket nivå studenten var på.
- De yngre studentene ønsker mindre IT, de er på studiestedet for å møte mennesker og ha det gøy, mens de eldre ønsker med IT.
- Studentene liker LMSer. Det her de fleste klagene kommer om LMSet er nede.
- Judy mener at studentene ikke unnlater å komme på undervisning om foiler legges ut eller webcast. De skulle heller spurt om studenten ville vært mer borte, fordi studentene unnlater også å komme på forelesninger uten disse hjelpemidlene.
- Studentene liker utdelte foiler fordi de slipper å skrive så mye, kan prosessere info. i stedet og bruker som suplement.

- Judy inviterte oss til å delta i den internasjonale delen av undersøkelsen for 2009.

Globale perspektiver på IKT og endringer i høyere utdanning, professor Yngve Troye Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer
- Han er nettopp kommet heim fra opphold ved Berkley. Den dingsen lærerne snakket om var noe å slå av nettet i auditoriet med! Hva gjør studentene med laptoppen i klasserommet? De var løynere – de med laptop fikk en type spørreskjema og de ved siden av et annet.
- http://en.wikipedia.org/wiki/Arjun_Appadurai Arjun Appadurai definerer fem landskaper som Yngve Nordkvelle mener vi ser i klasserommet. 1. Ideoskapet 2. Etnoskapet 3.Ffinansskapet 4.Tteknoskapet og 5. Mediaskapet. Han snakket om teknologiske endringer som at teknologi er drivkraften til endring, innovasjoner kommer utenfra og noen absorberes raskt og noen seint. LMSene utfordres og Google overtar mange tjenester og Berkley legger forelesninger på YouTube.
- Vi hat teknologiske trender som nå at hver deltaker også er innholdsprodusent, bygging av kollektiv kunnskap og mye mer. Han var spesielt opptatt av trender som krever kulturelle egenskaper. Japanske studenter redd for å miste ansikt, men vil gjerne stille professoren i dårlig lys. Norske studenter er tause med militant motstand mot å delta i timene og diskusjon på nett. Er det velbegrunnet etiske bekymringer? Sykepleierstudent som er redd for å offentliggjøre feile beregninger av medisin, andre kan jo bruke den..

- Digitale mapper er en IKT-pedagogisk suksess, spesielt i profesjonsstudiene. Brukes på mange ulike måter og potensialet er utnyttet av noen få. Kanskje en ”bærekraftig” metodikk.

- KDs tilstandsrapport sier at arbeidsstedene er svært fornøyd med IKT-verktøykompetansen til de utdannede. Ved NAV er det 16000 ledige jobber, men ikke IT-jobber. Det er ikke poeng å konkurrere med kineserne og andre i IT-utdanning. Det er viktigere å bruke energien på heterogenitet enn på homogenitet (Victor Norman og andre). Gerard Heiberg mener kulturell forståelse er nøkkelen. Norske elever skal være verdensborgere. Yngve Nordkvelle satte opp Instrumentell bruk av IT mot global dannelse. Innen første punkt kan vi ikke konkurrere med Asia. Innovasjon er en ”kontaktsport”. Ikke helt uventet var konklusjonen: ”Koordinering av pedagogikk og IKT kreves!”.

Kvalitetsarbeid: Teknologiens potensial, seniorrådgiver Kirsti Rye Ramberg, NTNU
- Utdanningskvalitet er i skuddet – kan vi måle utdanningskvalitet? EU-ekspertgruppe prøvde å finne indikatorer for læringseffekt av IKTbruk. Målingseksempler for rangering av universiteter i verden der NTNU ble nr.17. Elearning Nordic 2006 måler opplevd effekt av hvordan foreldre og andre bidrar til læring.
- Hva er et godt læringsmiljø er kanskje bedre å ta fatt i? NTNU har 10 teser (2 omfatter IT). Der er ledelsen ved prorektor aktiv medspiller. Ledelsesforankring ar viktig. Tese5 handler om å bruke vitenskapelig litteratur og digitale læremidler. Her jobbes nå med OpenNTNU som er å legge kunnskapsproduksjonen åpen for verden. Tese 7 handler om web 2.0. Men hva er egentlig web 2.0? Wikipedia og ”medisinerwiki og eksamenswiki som dekker mye NTNU har jobbet mot som pensum og studentprosesser, initiativtaking og samarbeid.
- Kanskje vi har en eldre generasjon lærere som ikke vet hva de unge bruker IT til? Rektor ved NTNU har startet blogg, mens blogg muligens er ute blant de unge.
- Hun mener vi kan åpne for rangering av lærere, synliggjøre de gode foreleserne som kan brukes i rekrutteringsøyemed.

Funn og analyser fra Norgesuniversitetets IKT-monitor, Tove Kristiansen, Janne Wilhelmsen og Jens Breivik, Norgesuniversitetet
- IKT-monitoren2008: Det er første gang den gjøres.
- Bakgrunn: Kvalitetsreformen, Program for digital kompetanse. Det var behov for dokumentasjon og møte forventninger, fordommer, myter med virkelighet og statusbeskrivelse.
- Populasjon: Universiteter, Høgskoler og private høgskoler med mer enn 500 studenter. Det ble 358 institutter(avdelinger) og 6 fagområder. Av de 358 svarte 288 ja på å delta, mens 188 leverte svar til slutt. Det er lederen (ofte dekan) som svarte og fordelte spørreskjema tilfeldig til fagansatte og studenter. 701 fagansatte svarte og 5686 studenter.
- Tema: Former for bruk og tid, arbeidsmåter, tilrettelegging, kompetanse, holdninger, kultur for deling og samarbeid, strategier og fremmere. De sier ikke noe om hvert enkelt institutt i forhold til de andre.
Funn: Bruk av IT:
- Studenter: Det var lite bruk av datamaskin på studiestedet til studiearbeid. Mer bruk hjemme og mer bruk til private gjøremål. Sammenligner de med ITUs monitor om videregående skole viser det seg at vgs.elever bruker datamaskina mer på skolen enn studenten, mens studentene bruker datamaskina mer hjemme enn vgs.elever.
- Kvinnedominerte fag bruker IT mindre enn mannlige. Er grunnen forskjell på lærerne, fag eller hva jobben etterpå krever?
- Alle søker etter info. via IT, men urovekkende at de ikke bruker fagdatabaser. Selvfølgelig brukes IKT til tekstbehandling, men nesten aldri blogg eller wiki. Prsentasjonsverktøy som vgs.elever bruker mye, blir nesten ikke brukt i høgre utdanning.
- Studentene bruker nesten ikke epost lenger og lærerne bruker epost svært mye. Generasjonsskille her? Studentene bruker sosiale nettverk og chat mye.
- Når det gjelder studenters arbeidsvaner viser det seg at de studentene som samarbeider mye også bruker IT mer variert. Samtidig arbeider fortsatt studentene mer kreativt med It hjemme.

Fagansatte:
- Bruker datamaskina mest til forskning og undervisningsrelaterte oppgaver, men lite i undervisning. Søkemotorer bruker de mer variert enn studentene. Studentene bruker sosiale nettverk mens lærerne bruker mye epost.
- Når det gjelder bruk av læringsressurser ser det ut til at IKT i undervisningen er det samme som Powerpoint. 97% av lærerne gjør foilene tilgjengelig for studentene. En myte er at studentene ikke har nytte av forelesningsfoilene og publisering fører til lavere frammøte på forelesninger. 97% av studentene sier de har ganske god og bedre nytte av foilene. Det er ulikheter etter fagområde som kan avspeile faglige forskjeller. På juridiske og samfunnsfaglige studier har studentene større nytte enn ved humanistiske og estetiske fag. De eldre studentene og de studentene som bruker mest tid på studiene melder om stor nytte.
- Når det gjelder oppmøte var det en stor ”vet ikke”-prosent. Dekanene svarte mest ”vet ikke”, faglærerne vet heller ikke, men ikke så mye som dekanene. Studentene svarer også mye ”vet ikke”. Forskerne tror de stilte spørsmålet feil; kanskje det skulle vært ”… mer borte enn uten publisering?” Studenter er jo borte fra undervisning.
- I og med at PowerPoint er det som oftest nevnes, tror forskerne at alle ikke er klar over at for eksempel video er IT.
- Både faglærere og studenter bruker LMSer, 85% svarer ja. Høgskoler bruker mer enn universitetet, økonomifag bruker mer og mest variert, mens humanistiske/estetiske fag bruker diskusjonsforum mest.

Holdninger til IT:
- De ansatte er stort sett positiv, forenkler hverdagen mhp fagstoff, følge opp studentene og samarbeide med kollegaer. Når det gjelder generasjonsskifte med 50% lærere over 50år, så viser undersøkelsen litt overraskende at det er viktigere hvor lenge de har vært ansatt. De bruker mer IKT i starten av jobbkarrieren.

Betingelser for bruken av IT:
- Monitoren omhandler strategier, virkemidler, tilgang og støtte, kultur for deling, kompetanse og holdning. Tilgangen er god, infrastrukturen god og mange bruker egen PC. 2 av 3 ønsker mer opplæring og mer tilpasset opplæring. Studentene sier de får mest hjelp av medstudenter, lærerne teknisk støtte og hjelp av kollegaer. Dekanene sier det er frivillige kurs og noe interne seminarer.
- Når det gjelder strategier i planer sier få dekanene at de har egne it-planer, men dekker mye i andre planer. 15% av dekanene sier de ikke har strategiplaner eller handlingsplaner. De som har planer har mest om KT i undervisning og læring, men svært lite om digitale bibliotekressurser.
- Ledelsen mener at ildsjeler og engasjerte medarbeidere er viktigst for å fremme bruk av IKT i undervisning. Deretter kompetanse og interesse, engasjement og støtte. Økonomiske insentiver har de lite tro på. Faglærerne mener kompetanse og interesse er viktigst med ildsjeler som neste.
- De største utfordringene dekanene ser nå er IKT-relatert fusk.

Hovedinntrykket her er at både studenter og fagansatte er positiv til IT. Det brukes i begrenset grad både tidsmessig og i omfang, så her er et stort uutnyttet potensiale. Ledelsen scorer høyt på de minst forpliktende virkemidlene.

Rapporten er forventet i juni 2009.

Samhandling med blogg og wiki: Praksis og muligheter, senioringeniør Susanne A Kjekshus Koch, Universitetet i Oslo
- Innholdproduksjon og samhandling er interessant
- Avklaring med opphavsrett (hvor mye ønsker institusjonen og den ansatte å dele? Hvem er eier?), lisensiering (Creative Commons), nye roller (har studenten informasjonskompetanse?), redaktøransvar.
- eksempler Wiki, CityZendium (CZ er kvalitetssikret), Sammensatte tekster.

LMS – bedre enn sitt rykte?, seniorrådgiver Jan Alexandersen, Universitetet i Tromsø
- refleksjoner etter 10 års bruk av LMS i UiTø
- brukt store ressurser og lever godt med løsningene
- LMSen er symbol på endringer i høgre utdanning
- betingelse for fleksibel undervisning i større skala, mindre ”skreddersøm”?
- til nå: administratorer mest bruk for LMSen
- Har web 2.0 alternativ for LMSen?
- LMSen samhandler med strukturen i høgre utdanning

På høyden i en flat verden – hvordan globalisering, teknologi og innovasjon forandrer spillereglene, direktør Paul Chaffey, Abelia
Thomas Friedman ”The world is Flat” med 10 drivkrefter, der Paul Chaffey nevnte to viktige:
- Politiske beslutninger: Sovjet ute, Kina inn i WTO, Russland vil inn i WTO.
- Teknologiutviklingen, da spesielt Internett der data kan være hvor som helst og kan flytte verdikjeder. Vi trenger ikke legekontor/sykeshus for datasamling, men legen kan komme til pasient og finne data på Internett.

I Norge har 4 av 10 arbeidstakere jobber som krever høgskole eller universitet. Produktiviteten per ansatt er økt og bra er det i et høgkostland. Dessuten globalisering av kundetilfanget.

I høgre utdanning vil vi få endringer:
- mer modulbasert opplæring – tilpasset den enkeltes måte å lære på og faglig fordypning
- spillteknologi og similatorer – hvem skal lage undervisningsopplegg?
- Fasiliterte kunnskapsnettverk – intitusjonene må finne ut hvordan de skal forholde seg til for eksempel klasserom i Second Life, blogg utenom skoleblogger osv.

Avslutning, prorektor Jens Uwe Korten, Høgskolen i Lillehammer og nestleder i Norgesuniversitetets styre
Veien videre
- førstelektorkompetansen, stipendiatordning og dosentvurdering sterkere i bruk vha mer opplæringstilbud
- Sentre for fremragende undervisning
- Strategiske valg som samarbeid med næringsliv, ped.utviklingsarbeid, deling av digitale ressurser

Svenske FRA-lov igjen

2009-02-13T09:28:00.003+01:00

Datatilsynet har også kommentar om FRA-loven den 12.02. Søksmål ønskes reist for menneskerettsdomstolen. Det var opprinnelig en svensk organisasjon Centrum for Rättvisa som resite saken. Norsk avdeling av Den Internasjonale juristkommisjon støtter og viser til at den svenske loven kommer til å ramme andre lands borgere hardere enn svenske borgere.

"Georg Apenes mener norske myndigheter bør ta sine forholdsregler på vegne av borgerne.
- Det er ubegripelig for meg at statsråd Navarsete ikke for lengst har beordret de norske serverne flyttet tilbake til Norge, legger han til."

Jeg skrev om FRA-loven tidligere.

Datadirektivet igjen

2009-02-13T09:06:00.003+01:00

Så kom nyheten om rettsaken om EUs Datadirektiv Datatilsynet skriver om dommen.

10.2.09 kom det dom i domstolen i Luxenburg - Irland og Slovakia tapte. De stemte nei til direktivet fordi de mente at dette ikke er knyttet til markedsforhold, men til politi.

"I dommen skriv retten at direktivet er korrekt plassert. Retten slår også fast at direktivet er avgrensa til dei tenestene som leverandørane har, og ikkje regulerer politiet eller rettsvesenet sin bruk. Direktivet rettar seg difor fortrinnsvis til den interne marknaden. "

Seniorrådgiver i Datatilsynet, Guro Slettemark sier videre :"Det er framleis eit ope spørsmål om Datalagringsdirektivet blir implementert i norsk rett av eit stortingsfleirtal, fastslår Slettemark. - Styresmaktene har eit val. I den vidare prosessen er det grunnleggjande spørsmålet kor langt dei er villege til å gå når det gjeld tilrettelegging for overvaking av borgarane"

Mer om loven på Datatilsynets sider søkeord datadirektiv

IKT-konferanse i Alta

2009-02-04T15:00:00.005+01:00

IKT-konferansen 2009 "Bedre læring - den femte grunnleggende ferdighet" arrangert av Fylkesmannen i Finnmark og Høgskolen i Finnmark, er akkurat over etter to dager med mye interessant fra podiet og sesjoner. Hovedtalere var Eldar Dybvik, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold, Ola Erstad, professor i pedagogikk ved UiO og Carl Fredrik Dons, førstelektor i pedagogikk ved HiST.

E. Dybvik fikk vekket deltakerne med sine aktiviteter som det å tegne en "selvpålagt begrensnings"-person og så en person som ser muligheter. Poenget kom klart fram i forhold til #IKT, skole og samfunn - muligheter og selvpålagte begrensninger". Ola Erstad som har vært svært sentral i ITU og har skrevet bok om "digital kompetanse i skolen - en innføring", sa vi nå kan sløyfe epørsmålstegnet i "På vei mot digital kompetanse i skolen?" Han ga oss en oversikt over offentlige dokumenter, gode eksempler fra noen av de mange skoleprosjektene han er involvert i og la spesielt vekt på viktigheten av den brukerorientert innholdsproduksjon som verdensveven gir muligheter for.

Ellers har vi deltatt i praksisfeltets innlegg og workshops som bruk av PhotoStory og MovieMaker i naturfag ved Bøkfjord oppvekstsenter, hjemmesider ved Forsøl skole, wiki ved Hesseng flerbrukssenter og mye mer.

Legger til gadget - etiketter

2009-01-29T15:52:00.002+01:00

Har lagt til gadgeten etiketter og ser at mine må omarbeides. Det trengs litt tenkning og blir nok en større jobb, tror jeg.

Personopplysningsloven og -forskriften

2009-01-28T23:02:00.013+01:00

Personopplysningsloven er beskrevet nærmere på etikk-webben.

NOU 2009:1 Individ og integritet hører til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Den inneholder vurdering av situasjonen for personvernet i dagens samfunn. I kapittel 4.1 ser kommisjonen nærmere på begrepet Personvern. De foretar et skille mellom personvern og personopplysningsvern. Der det første er individuelt, handler det andre om reglene og standarder for behandling av personvernopplysninger. Kap.2 oppsummerer rapporten. I delIII knyttes personvernet til teknologiske trender, mens delIV viser områder som de ser nærmere på: Personvern og medier, personvern for barn og unge, personvern i arbeidslivet, personvern i helsesektoren og personvern i samferdselssektoren. I kap. 19 foreslår personvern som en del av Grunnloven. Det ville styrke personvern i motsetningsforholdet til ytringsfriheten. Når jeg slår opp på ComputerWorld får jeg 152 artikler som treff på søkeordet Personvern. Mange av disse er innlegg i som støtter de problematiske områdene innen delIV.

To saker har vi lest om i lokalavisa Altaposten i januar:

Altaposten 8.1.: En altamanns profil på Nettby er overtatt av andre. Slibrige meldinger er sendt ut til småjenter i mannens navn. Saken er meldt til Politiet i Alta. Politiet kontektet VG for å få stengt mannens profil. De mener det vil skje i løpet av dagen. De sier at de har hatt noen få slike saker tidligere og mener de vil finne de som står bak.

Altaposten 19.1.: "Vant sak mot Kripos". Datatilsynets personvernnemd pålegger politiet å slette gamle data. Det er altamannen Hans Jørgen Strøm som har klagd politiet inn for tilsynet. Saken får stor betydning fordi den slår fast at Datatilsynet kan overprøve politiets bruk av data, siterers det fra Aftenposten. ComputerWorld omtaler også denne saken.

Personopplysningsforskriften utfyller personopplysningsloven.Tekstbehandling som del av annen behandling av personopplysninger er enten fri, skal meldes eller konsesjonspliktig. $13 pålegger behandlingsansvarlige å sørge for informasjonssikkerhet også hos kommunikasjonspartnere og leverandører.Dokumenterte planlagte og systematiske tiltak kvalitetstyring, internkontroll og informasjonssikkerhet er sentralt. $2 angir rammen for dette arbeidet. Dokumentering av planlegging og gjennomføring av ansvarlige, risikovurdering, sikkerhetsrevisjon, avvik, folk, taushetsplikt, sikring av konfidensialitet, tilgjemgelighet og integritet m.m. Beslutninger og rutiner skal dokumenteres og gjøres kjent for medarbeidere og tilsynsmyndigheter.

lover og forskrifter - informasjonssikkerhet

2009-01-28T13:36:00.017+01:00

Undervisning i IT130 - Informasjonssikkerhet i bachlorstudiet i IT ved HiF som beskrevet i tidligere blogg omfatter disse lovene og forskiftene og fordeles mellom studenter og lærer.

straffeloven og IT-kriminalitet
pesonopplysningsloven (NOU 2009:1 Individ og integritet)
personopplysningsforskriften
forskrif om bruk av IKT
sikkerhetsloven (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn)
arkivlova
arkivlova
åndsverkloven
forvaltningsloven
offentlighetloven
lov om elektronisk signatur (NOU 2001:10 Uten penn og blekk)
aksjeloven
Sarbanes - Oxley Act (SOX)
personlovgivning i andre land (google og Safe harbor) (datalagringsdirektivet EU) (Wipedia, datalagringsdirektivet.no)

Nyere lover:

diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
den svenske FRA-loven (tidligere blogg)

studentbloggene finnes her:

undervisning - lover og forskrifter i Informasjonssikkerhet

2009-01-28T13:19:00.008+01:00

I kurset IT130-Informasjonsikkerhet ved bachelorstudiet i IT ved HiF jobber vi nå med Kap.3 i Håndbok i datasikkerhet om Lover og forskrifter. Lovene og forskriftene har vi delt mellom oss, studenter og lærer. Hver student presenterer resultatet i egen blogg. Studentene ønsker å trene i å skrive faglige tekster med referanser.

Sentralt i pensum er begrepene innen informasjonssikkerhet: konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og det nye ikke-benekting (uavviselig). Etter hvert skal studentene kunne knytte disse begrepene også til lovene og forskriftene. Oppgaven denne gang er å skrive om hensikten med, målgruppa for loven/forskriften og ellers hva den handler om. Det er fint om de finner nyheter som er relevante.

Finnmarksmøte i DND

2009-01-09T09:19:00.005+01:00

Torsdag 8. januar møtte 20 personer på tre steder (Alta, Vadsø og Kirkenes) til møte via videokonferanse. Det mangler faggrupper i Finnmark. Derfor har Dataforeningen Finnmark i høst gjennomført en ”ildsjel”undersøkelse. Det har vært stor oppslutning om undersøkelsen.

De fagområdene som det var mest interesse for:

Fri programvare / Open Source
Informasjonssikkerhet
Mobil kommunikasjon

Det var et arbeidsmøte der deltakerne viste stor entusiasme for å få til noe faglig aktivitet i løpet av 2009. Altamiljøet ønsket å synliggjøre all IT-aktiviteten i byen. Vi vil starte med å besøke hverandres virksomheter og sammen lage interessante faglige seminarer for egen utvikling. Vi kan bruke DND sentralt som gjør mye av den praktiske jobben med seminar.

dom om sitatretten

2008-12-09T14:51:00.006+01:00

Dom falt i går i saken mellom skuespiller Gørild Mauseth og NRK. «Retten kom til at skuespillerens framføring av filmscenen åpenbart var vernet etter åndsverkloven og at dette vernet ikke ble satt til side pga sitatretten. Vilkårene for sitat var ikke overholdt. Det forelå brudd på god skikk og sitatet gikk utover det formålet betinger. Sitatretten er begrunnet i ytringsfrihet. Tingretten finner at NRKs bruk også krenket Mauseths personvern», skriver Norsk Skuespillerforbund i en pressemelding.

Vår eminente Olav Torvund skriver om dommen i bloggen sin. Han synes dommen er problematisk og går inn i den omfattende dommen. Saken handler om sitatretten. Det ble vist en samleiescene i en båt med fisk fra filmen "Brent fra frost" som skulle belyse en parodiert scene fra Kill Buljo-filmen. I dommen vurderes sitatretten, god skikk for sitat og ytringsfrihet. Det tas også hensyn til mislykkede forsøk på sitering:

"Sitatreglene omfatter også de som har et formål, men som realiserer dette på en uforløst eller direkte mislykket måte. Etter tingrettens syn fremstår Store Studios bruk av den etterfølgende frontale nakenhet heller ikke som et ubehjelpelig, mislykket eller utjenlig forsøk på å synliggjøre noen av disse tre forhold. Derimot fremstår Guttus forklaring for retten som et etterfølgende forsøk på å legge et angivelig formål, som ikke var der opprinnelig, inn i sendingen i ettertid.” side 18

svensk spionlov - vårt problem

2008-12-09T11:44:00.008+01:00

I går, mandag, var det pressekonferanse. Tilstede var: samferdselminister, fornyings-og administrasjonsminister, direktører fra Post- og teletilsynet (PT) og Datatilsynet (DT). Departementene ba i august PT og DT vurdere hva den svenske Riksdagens overvåkningslov vil bety for oss. Rapportene fra tilsynene finnes på Odin. Denne loven , FRA-loven, gir den svenske etterretningstjenseten mulighet for å spane på all telefoni- og datatrafikk som går over landets grenser. Datalagringsdirektivet, som mange er skeptisk til, lovfester bare lagring av trafikkdata, mens denne loven går lengre og lagrer også innholdet.

"Rapportene fra de to tilsynene foreligger nå. De viser at elektronisk kommunikasjon mellom Norge og utlandet i hovedsak krysser grensen til Sverige, og at kommunikasjonen i denne forbindelse vil kunne registreres i medhold av den svenske FRA-loven. I noen tilfeller vil elektronisk kommunikasjon mellom borgere i Norge også kunne finne veien via Sverige og følgelig bli gjenstand for mulig registrering. Det er imidlertid uklart hva som er vilkår for registrering, og hvilket omfang den vil ha." fra pressemeldingen

CW kommenterer de ulike aktørene:

PTs direktør Willy Jensen sier vi må passe oss.
Samferdselminister Liv Signe Navasete sier de vil ta det opp med Sverige og at folk ikke må uroe seg.
Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys sier det er beklagelig.
Datatilsynets dierektør Georg Apanes mener at Jensens tilnærming blir feil i et land som setter ytringsfriheten så høyt.

At vi ikke skal være bekymret og at vi må passe på selv, blir vel litt for enkelt budskap til allmennheten. Gisle Hannemyr mente, i nyhetssending på NRK1 TV, at departementene måtte nå legge til rette slik at vi enkelt kan kryptere det vi sender over nettet.

irriterende antivirus

2008-11-18T11:24:00.002+01:00

Når programvaren som skal beskytte oss, bare blir til plag, slår vi den av. Dette er samme virkning som brannvarslere som piper bare vi steker mat. De kobles ut. CW har et innlegg om dette. Bransjen, her Symantec, sier de har hørt kritikken og unngått en del problemer i nyere versjoner.

Tar med et sitat for mine studenter. "- Nå har vi gått gjennom hver eneste linje i programkoden. Problemet var at vi i mange år har lagt til flere og flere funksjoner uten å tenke på hvordan det har påvirket systemresursene." Uventet problem?

friprog-senteret får penger av Heidi Grande Røys

2008-11-18T11:04:00.003+01:00

Friprog-senteret mottar penger av fornyingsministeren. Gladmeldingen er gitt på departementets nyhetside. To millioner kroner for å være med å utvikle løsninger for utfordringene: "Jeg ønsker å stimulere til økt konkurranse på markedet for kontorprogramvare. OpenOffice utgjør i dag et godt alternativ til etablert leverandøreid programvare på området. Utfordringen for mange virksomheter i offentlig sektor er at fagsystemer, for eksempel innen regnskap, økonomi eller arkiv og OpenOffice ikke fungerer optimalt sammen. Bevilgningen skal bidra til løsninger på dette", sier Heidi Grande Røys.

Meldingen skriver også enkelt og godt om Open Office og Fri programvare:

OpenOffice
OpenOffice er en fri (åpen og gratis) kontorpakke - oversatt til bokmål, nynorsk og mange andre språk. Den er av mange ansett som en komplett løsning som dekker alle behov vanlige arbeidstakere har til kontorprogramvare. OpenOffice støtter en rekke filformater, men bruker som hovedformat den åpne standarden ODF. Regjeringen har vedtatt at blant annet ODF skal være obligatorisk når offentlige virksomheter publiserer redigerbare dokumenter.

Fri programvare
Fri programvare er som annen programvare men lisensvilkårene gir frihet til å bruke, videreutvikle og dele løsningene. Fri programvare er ikke nødvendigvis gratis. Kostnadene beløper seg blant annet til utvikling og drift, men er ikke bundet verken til tradisjonelle lisenskostnader eller bestemte leverandører.

Flott at det satses her, men det går utrolig seint. Håper jo og ønsker å tro at når det offentlige viser vei, vil vi " komme sigende etter". Men Microsoft har fortsatt "taket på" oss.

viktig diskusjon om streaming og åndsverklov

2008-11-05T15:53:00.005+01:00

Det foregår en interessant diskusjon om beskyttelse av åndsverk i forbindelse med framvisning av klipp fra YouTube. Det er på Paulus sykehjem at de har vist mimreinnlegg. JonblOGG skriver om diskusjonen der Olav Torvund oppsummerer og deltar i diskusjonen i sitt blogginnlegg. I kommentar påpeker f.eks. Erik Newth at det er lovbrudd å oppfordre andre til å legge ut mimreklipp. "Når kastanjene blomtrer i Bygdø Allè" vil f.eks. ikke være fri før 2062, når tekstforfatteren Gunnar Kaspersen har vært død i 70 år. Mye på YouTube er uten opphavspersonens samtykke.

Les bloggen og bli klokere. Jeg brukte den i undervisning av "Lover og regler" i Bachelorstudiet i IT ved HiF i går. De lærerer helst sikkert mer om loven ved å følge en slik diskusjon om lovteksten om en konkret hendelse enn bare å lese loven :) Så takk for den.

Læringsdagene 2008 - Komsa skole

2008-10-09T20:19:00.006+01:00

Torsdagens kurs er over Komsa skole. En del av læringsdagene . Vi har IKT: websider, wiki og bildebehandling. Dag Atle har besøk fra Australia som viste til erfaringer fra nesten hele verden. Ennå en IKT-dag igjen. Da skal alle prøve seg på Blogger. Vi som introduserte teknologien blir holdt i sjakk av erfarne lærere - "Hvilken nytte har vi av dette i skolen?"

Trusselfilm på YouTube - frikjennelse

2008-09-14T20:15:00.005+01:00

Det har vært en del trusler mot norske skoler på YouTube. Her er dommen i en av dem: Utdanning (nr.15 28.aug.2008 s. 7) skriver at aktors anke over frikjennelse i trusselskolefilm. Kjenn ungdomsskole ble kjent gjennom en trusselfilm på YouTube. Saken ble anmeldt og Kripos fant "synderen" - en 10.klassing ved skolen. Gutten tistod og retten mente de hadde fått bevis på at han ikke hadde lagt ut videoen med forsett om å opptre truende. Den var en spøk. Nedre Romerike tingrett frikjente gutten i vår og påtalemyndigheten anket saken. I vinter trakk aktor anken. Aktor mente at gutten allerede hadde fått nok straff og trakk anken av individualpreventive hensyn. Han mente det kunne være interessant å føre saken videre av genaralpreventive hensyn, men ikke i dette tilfellet. Rektor ved skolen sier:"Men prisipielt hadde det vært fint med en fellende dom for handlingen".

estudiante ved HiF - spansk

2008-09-08T13:44:00.006+01:00

Har hatt mine første timer i spansk, kjøpt bøker og øvd på alfabetet. Spansk for nybegynnere - det kan bli artig om jeg bare får jobbet nok. Forelesningen ble streamet for webTV, så kanskje vi kan bruke det i repitisjonen. Skulle gjerne skrevet noe på spansk, men vet ikke hviklen bøyning overskrifta står i heller, så det får vente. Artig å være student på egen arbeidsplass, utsikten som student også med påmelding, studentepost, Fronter m.m.

ny 1.klasse IT

2008-09-05T08:56:00.006+01:00

Nytt skoleår og ny 1.klasse. Jeg skal delta i Innføring i IT-kurset sammen med Conny og ha ansvaret for Innføring i databaser-kurset denne høsten. Alle studentene har opprettet blogg som skal brukes i studiet. Du få kontakt til alle via en students blogg http://kjellsonn.blogspot.com/.

Det er flere grunner for at vi lærere ønsker at studentene blogger. Feks. for skrivetrening og det å skrive IT-faglig. De kan bruke bloggen som "hukommelse" om viktige it-faglige tema de oppdager og lagrer eventuell referanse til (referansebruk er viktig!). Vi håper det kan være nyttig som egen faglig refleksjon og for samtalene i klasserommet. Vel møtt til dere studenter!

Bachelor i IT ved HiF og IT-fags nettsider som du finner ved http://www.hifm.no/it

Streamerprosjekt avsluttet

2008-09-05T08:15:00.006+01:00

Jeg har vært prosjektleder for et prosjekt: Innføring av webTV ved Høgskolen i Finnmark. Rapport er skrevet: Byrkjeflot, Haukland, Møller, Rygh og Dahlslett 2008: Innføring og bruk av webTV ved Høgskolen i Finnmark HiF-Notat 2008:1 Høgskolen i Finnmark.

Vi planla også å dokumentere prosjektet på hjemmeside og i blogg, men det ble ikke helt som planlagt, slik mange andre har opplevd. hifstreamerblogg er avsluttet og nettstedet like så. det har vært svært spennende og interessant å jobbe med prosjektet. WebTV-rommet vårt her ved HiF er vi stolte av, slik det framstår nå gir en undervisningssending av svært god teknisk kvalitet med studenter tilstede i rommet og der ute netttilkoblet.

sikkerhetsundersøkelse

2008-04-23T11:53:00.003+01:00

Post- og teletilsynets Willy Jensen la fram en større sikkerhetsundersøkelse i går på Nasjonal sikkerhetsdag. Nordmenn er stort sett flinke når det gjelder tradisjonelle sikkerhetstiltak; antivirus og brannmur. Over 50% har spionvern. Under 50% vurderer sikkerhetsrisiko i egen bedrift og færre krypterer data og sikrer datamaskiner brukt utenfor kontoret. 33% har rutiner for sikkerhetskopiering og litt færre har systematisert sikker sletting. Det offentlige er bedre enn private.

Han viser til http://www.nettvett.no/, http://www.norsis.no/ og http://www.sikkerhetsdagen.no/
for veiledninger.

spam - spam - spam og brudd på åndsverkslovsak

2008-04-18T09:01:00.005+01:00

Det ser ikke ut til at vi greier å stoppe dem. Jeg må lese gjennom spamfilteret mitt fordi det alltid er noen ebrev jeg må fiske ut. Sendte nettopp et ebrev til student ved universitet i New Zeland og i tillegg til svar fra studenten, får jeg stadig nye spambrev. Har aldri fått så mye på så kort tid, som jeg kan huske. Computerworld skriver at det hver dag opprettes 23000 søppel sider (spam). Akkurat nå er Tyrkia værstingen. Regner med at folk ikke kan leve uten spamfilter eller er det fortsatt nok å være forsiktig?

Dessuten har Pål Dimmen en klok kommentar med bl.annet:
"Men verden fungerer likevel ikke slik at enhver som kritiserer advokatfirmaet Simonsens fremgangsmåte forherliger brudd på åndsverkloven. Denne saken handler derimot om at Tøndel og kompani påtar seg rollen som både påtalemyndighet og domstol på oppdrag fra underholdningsindustrien." Fremgangsmåten møter mye motstand og godt er det.

Blogger-verksted for lærerende nettverk Finnmark

2008-04-11T09:54:00.008+01:00

Gruppa var selvdreven. Sjelden jeg har møtt så motiverte, interesserte og selvdrevne "elever". Kjempeartig å få delta i verkstedet. Om dere blogger videre og/eller bruker det i klasserommene deres gjenstår å se, men verkstedet ga forhåpentligvis et innblikk i temaet som godt grunnlag for kritisk vurdering for valg av IKT-verktøy.

Velger ut noen tifeldige:
http://rollingstonesrules.blogspot.com
http://helenesturtips.blogspot.com
http://torills-it.blogspot.com
http://tores-blogg.blogspot.com

Se mer om Lærende nettverk i Finnmark på HiFs web

ICT education at the northernmost University College

2008-04-02T14:50:00.001+01:00

Her er rekrutteringsfilmen fra YouTube. Er litt spent på hvordan dette ser ut i bloggen min.

Film for rekruttering til it-studiet

2008-04-02T14:20:00.011+01:00

Filmen her er utviklet for rekruttering til It-studeiet ved Høgskolen i Finnmark. Vi er svært fornøyd med den og stolte over at vi fikk laget den. Hva synes dere?

Jeg skal undervise i bruk av Blogger for lærere og prøver ut multimedia. Til sammenligning kan filmen ses streamet . Filmen er også på YouTube. Blogger gir mulighet for å vise en slik video.

Kommentar til innlegget - Lærere og IKT

2008-03-05T11:21:00.005+01:00

Det var hyggelig å oppdage at noen hadde lest kronikken vår. Det lå en kommentar godt gjemt.

Prosjekt "dataspill og læring" - kronikk

2008-03-05T10:46:00.007+01:00

Torun Ekeland og jeg har et prosjekt ved Høgskolen i Finnmark. Vi har vært ute i grunnskolen med lærerskolestudenter. Vi introduserte blant annet spillet "Global Conflicts: PALESTINE" fra Serious Games i København. En kronikk er lagt ut på Utdanningsforbundets nettavis http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____15551.aspx

store datamaskiner

2007-12-12T16:08:00.003+01:00

Leser i avisa: "Monsterdata innviet i Tromsø". Den har fått navnet Stallo fra det samiske mytologiske uhyret med samme navn. Artig med samisk navn på stormaskin. Stallo er nå den kraftigste datamaskina i Norge og på 83.plass i verden.

Når en har levd en stund, blir det mye mimring. Jeg måtte slå opp om Bergens Emma. Trodde jeg hadde sett den, men den ble pakket bort på den tida jeg var ved Universitetet i Bergen, så kanskje ikke. Fant ut at Emma har hjemmeside, ikke akkurat noen overraskelse, men den hjelper meg med å sortere minnene. "Ingen av Norges datamaskiner kan måle berømmelse mot EMMA, Norges første databehandlings-maskin av sitt slag for kommersielle anvendelser." Det var mye snakk om Emma på Matematisk Institutt, der jeg var på slutten av 60-tallet. Husker i alle fall at det var IBM 360 jeg gjorde min første assemblerprogrammering på, har fortsatt kodekortet. Vi gikk til datamaskina med våre hullkort og kunne hente resultatet neste dag. Frisk luft av nødvendighet. De første gangene med evige løkker, ble papirbunkene store. Det var tegnepapir for hele barnehagen. ja, jeg minnes....

studentblogger

2007-10-16T13:13:00.003+01:00

Jeg har feiret min 60-årsdag i flere uker nå. Først med forberedelser, så bare å ta i mot og la seg hylle. Bare gjør det! Jeg unner alle en slik flott egotripp med flotte venner og familie. Så nå er jeg kanskje klar for litt mer blogging.

En del av studentene har fortsatt å blogge. Et eksempel her er Anitas http://foeleide.blogspot.com/ Hun viser sin fagskriving, bruker fagbegrep og prøver å gjøre dem til egne begrep. Skrivetrening er viktig, mener jeg. Kanskje dette også vil kunne brukes til repetisjon av fagstoff. Det vi skulle jobbet mere med, er å kommentere hverandres blogg. Da kunne det bli en liten meningsutveksling eller i alle fall vil skriveren oppleve at noen leser, ser henne. Som lærer skulle jeg ha vært aktiv i å kommentere, men det tid og jeg er jo ikke noen aktiv blogger selv som dere ser her. Er dette viktig for bloggeren? Jeg mener at kommentarer vil gi en utvidet funksjon. Lenker til de andre bloggerne i klassen finnes på denne bloggen.

studentene blogger

2007-08-27T07:30:00.000+01:00

Disse studentene har en del digital kompetanse. Innføring og start på blogging gikk visst som en lek. Jeg skulle demonstrere på videokanon, men kanonen virket ikke. At feilen var en ødelagt skøyteleding, tok meg lang tid å finne ut av, men det gjorde ikke noe. Studentene opprettet blogg på Blogger og blogget, kommenterte hverandres, til den store gullmedaljen. To studenter er bloggere tidligere og kunne trå støttende til. Nå er det spennende å se om de fortsetter å blogge og bruker dette til faglig refleksjon.

Gjennomgang av spørreskjemaene viser at disse studentene er mer aktive datamaskinbrukere enn tidligere studenter. De er spesielt aktive med bildebehandling og de nye kommunikasjonsmediene som Facebook, YouTube og lignende.

Studenter skal blogge

2007-08-20T21:04:00.002+01:00

I morgen er det oppstart på kurset IT-orakelet som er en del av Mediepilotstudiet ved Høgskolen i Alta . Studentene skal opprette blogg og skrive sine første blogger. Dette er alltid spennende. Kanskje noen er drevne bloggere? Vil de kaste seg over dette med entusiasme?

Blogginga skal brukes som et pedagogisk verktøy, for å lære fag og få trening til skriving av faglige tema, refleksjoner m.m. Er veldig spent på hvordan morgendagen blir.

gjesteforeleser om OSS

2007-04-11T14:55:00.001+01:00

Vi på IT-fag her ved HiF har satt tema OSS - open source software- på dagsorden. Per Ulrik Arntsen fra informatikkseksjonen ved Høgskolen på Nesna holdt forelesning for oss lærere og studentene våre.
Han snakket om guruene Richard Stallman og Eric S. Raymond som har sine "bevegelser" Free Software Foundation (FSF) og Open Source Initiative (OSI). Det var svært interessant med disse ulike betydningene av FREE as in "free speech" og OSI som åpen kildekode gir bedre programvare - en utviklingsfilosofi.

I Norge har Gisle Hannemyr kommet til forslag til "Lov om åpen digitale formater og tjenester". IT-meldinga St.meld. nr.17 "Eit informasjonssamfunn for alle" bruker begrepet open kjeldekode: "Open kjeldekode gir eit potensial for lågare kostnader. ... For at open kjeldekodebaserte løysingar skal vere eit reelt alternativ, må ein auke kompetansen om open kjeldekode." Kommunenes sentralforbund støtter regjeringen i arbeidet med å oppfordre til økt bruk av åpne standarder og bruk av fri programvare (åpen kildekode). Dessuten er de med på etableringa av Nasjonalt senter for fri programvare.

Spennende ting som skjer her og det er viktig at vi som utdanner IT-fagfolk trekker dette inn i undervisninga på ulike nivå.

Streamerprosjekt

2007-03-16T14:36:00.001+01:00

Jeg er prosjektleder for HiFs streamerprosjekt ut 2007. Vi har hatt første "streamete" forelesning og mediestudenter og lærere bruker teknologien i Finnmarksløpet. Vi kan nå kjøre "live streaming" og "on demand streaming" med eget utstyr og server. Denne teknologien er nå moden, sies det. Vi vil sjekke ut om våre studenter og aktuelle studenter har utstyr og bredbånd nok til å kunne se og høre disse opptakene. Prosjektets mål er "innføring av streamerteknologi ved HiF". Det kan være en viktig tilvekst til fleksible læringsteknologier. Er det gode grunner til å bruke teknologien i undervisning?

ny LAMP-server

2007-03-16T13:46:00.001+01:00

Jeg har nå kontrollen (med skrekkblandet fryd) over en ny Linux (SUSE), Apache, MySQL og php-server (LAMP). Heldigvis har bruken av den kommet gradvis. Studenter i mitt eget databasekurs IT260 var hovedmålet. Så er det kommet forespørsel fra andre studenter og lærere som ønsker tilgang. Dermed ble det bare en ting om gangen måtte takles. MySQL-server har jeg jobbet med før, oppretting av databaser og brukerrettigheter er en smal sak. Konfigureringer er det værre med, og stadig er det nye utfordringer, men man lærer så lenge man prøver og artig er det å mestre!

It-faget er vel det faget i skoleverket der lærere har brukt mye egentid på å lære seg nye ting. Jeg har undervist i it siden 80-tallet, i ungdomsskole, videregående skole og høgskole. Vi er vel også de lærerne som alltid har hatt elever eller studenter som kan noen tema bedre enn oss. Dermed ble det viktig å ta disse med i undervisningen, på sine spesialfelt. Det er også viktig at læreren har en god del praksis for å underbygge teoriene med. Derfor holder jeg ennå på å lære nye områder, som LAMP-server.

kjedebrev - spam

2007-02-16T13:49:00.001+01:00

Har du mottatt kjedebrev om gratis mobiltelefon om du sender til 8 eller 20 personer? En slik dumpet ned i e-brevkasse mi i dag. Så kjent ut. Dette er spam, er ikke utlyst av Telenor eller SoniEriksson som de påstår. Fedrelandsvennen og Norrkjöpings tidende opplyser oss. Hvorfor gjør folk dette, er det noe å tjene på det, noen statistikk som de kan sole seg i? Kan heller ikke se at det er fisking av e-postadresser. Teorien om at det Telenor er som tjener mest, og derfor ... tror vi vel heller ikke? Et godt råd fra Bjarne Bergum er greitt å få med seg for å unngå å gi bort e-postadresser til hvem som helst.

fenomenet passord

2007-02-15T22:15:00.001+01:00

Nå skulle jeg på nettbanken igjen. Men den gang ei, kodekortet ligger i feil hus. Ennå en sikkerhetssak jeg skal passe på for banken. Akkurat som om jeg ikke har nok med alle passordene og brukernavnene jeg skal huske. Monas artikkel (Bra navn IAllenkelhet!) fra 2004 som hun la ut i 2006 igjen, er like aktuell. Det hjelper litt med gode passordråd fra LifeHacker. Er enig med Mona om at det er et passordtyranni som gir dårlig sikkerhet i praksis. Bankene sikrer seg med "memorer dette passordet og tilintetgjør dette papiret".

nettbank og sikkerhet

2007-01-27T18:01:00.001+01:00

Et hjertesukk etter å ha lest om dommen der dama tapte 500 000 for å ha tastet feil kontonummer i minibanken. Det ser ut til at hun tastet et tall for mye. Minibanken kuttet det ekstra tallet og det var feil kontonummer. Jeg er så lei av at mange med meg lukker øynene for advarselen på tilsendt kodepapir: "memorer denne koden og tilintetgjør papiret". Jeg gjør det ikke, må jo kunne slå opp når jeg glemmer koden og det er altfor mange koder til å gå rundt å huske. Nå har jeg fått kodekort fra Skandiabanken - hvor skal jeg gjøre av det? ikke i pengboka med kortet. Sikkerheten kontra brukervennlighet - ansvaret på kunden eller banken? lenke1 lenke2

tilgjengelighet

2007-01-07T20:39:00.000+01:00

I desember var jeg i Asia. Leste en del aviser. Selv om mye innhold i engelskspråklige aviser var samme som jeg ellers leser, var det noe jeg merket meg. Det jeg vil si noe om i dag er knyttet til ”Tilgjengelig for alle” når det gjelder datamaskiner.

I Bangkoks eldste bibliotek reklamerte de med at det nå er slutt på at gråhårete lånte bøker som var like gamle som dem. Under mottoet ”City of learning” hadde prinsesse Sirindhorn (leste et sted at hun var innlemmet i arverekkefølgen for tronen) åpnet biblioteket som ser ut som en hip bokhandel med moderne bøker, hyggelige sofaer og 10 datamaskiner. Datamaskinene var for søking av litteratur, noe spill og leking. Problemet var at de fleste maskinene nå stod etter kort tids bruk, så det ropes etter brukeropplæring, støtte for bruk og regler for bruken.

Det koster 100bath (17kr) årlig for bruk av biblioteket. Det er 10 000 medlemmer og 1000 brukere hver dag. I reportasjen sa en mor at hun nå vil gå oftere med sine barn, en mann sier han utdanner seg selv til en kostnad han greier, han har 4.grade. (Bangkok Post 12.dec.2006)

En annen spennende artikkel var om $150 bærbare datamaskiner. (Bangkok Post 19.dec.2006) Artikkelen sier at president Lula av Brasil har inngått avtale med Intel om utprøving av lavkost bærbare maskiner i skoler. Disse maskinene koster $400. Dette skjer samtidig med at Lula mottok prototypen for $150 maskina, som er utviklet av gruppa ”one laptop per child” som startet ved MIT. Du kan se denne maskina og høre Nicholas Negoponte fortelle om sitt arbeid med denne. Spennende hvordan de planlegger denne maskina: uten strøm, med Internett, skjermer som kan brukes ute i sollys, sand- og vanntett. Dessuten får de bedrifter interessert i utvikling pga det store antallet maskiner (100mill per år).

Aller første blogginnlegg

2006-11-30T14:08:00.000+01:00

Spennende å lese andres blogger, for eksempel Connys Så nå er jeg også igang.