store datamaskiner

Leser i avisa: "Monsterdata innviet i Tromsø". Den har fått navnet Stallo fra det samiske mytologiske uhyret med samme navn. Artig med samisk navn på stormaskin. Stallo er nå den kraftigste datamaskina i Norge og på 83.plass i verden.

Når en har levd en stund, blir det mye mimring. Jeg måtte slå opp om Bergens Emma. Trodde jeg hadde sett den, men den ble pakket bort på den tida jeg var ved Universitetet i Bergen, så kanskje ikke. Fant ut at Emma har hjemmeside, ikke akkurat noen overraskelse, men den hjelper meg med å sortere minnene. "Ingen av Norges datamaskiner kan måle berømmelse mot EMMA, Norges første databehandlings-maskin av sitt slag for kommersielle anvendelser." Det var mye snakk om Emma på Matematisk Institutt, der jeg var på slutten av 60-tallet. Husker i alle fall at det var IBM 360 jeg gjorde min første assemblerprogrammering på, har fortsatt kodekortet. Vi gikk til datamaskina med våre hullkort og kunne hente resultatet neste dag. Frisk luft av nødvendighet. De første gangene med evige løkker, ble papirbunkene store. Det var tegnepapir for hele barnehagen. ja, jeg minnes....

studentblogger

Jeg har feiret min 60-årsdag i flere uker nå. Først med forberedelser, så bare å ta i mot og la seg hylle. Bare gjør det! Jeg unner alle en slik flott egotripp med flotte venner og familie. Så nå er jeg kanskje klar for litt mer blogging.

En del av studentene har fortsatt å blogge. Et eksempel her er Anitas http://foeleide.blogspot.com/ Hun viser sin fagskriving, bruker fagbegrep og prøver å gjøre dem til egne begrep. Skrivetrening er viktig, mener jeg. Kanskje dette også vil kunne brukes til repetisjon av fagstoff. Det vi skulle jobbet mere med, er å kommentere hverandres blogg. Da kunne det bli en liten meningsutveksling eller i alle fall vil skriveren oppleve at noen leser, ser henne. Som lærer skulle jeg ha vært aktiv i å kommentere, men det tid og jeg er jo ikke noen aktiv blogger selv som dere ser her. Er dette viktig for bloggeren? Jeg mener at kommentarer vil gi en utvidet funksjon. Lenker til de andre bloggerne i klassen finnes på denne bloggen.

studentene blogger

Disse studentene har en del digital kompetanse. Innføring og start på blogging gikk visst som en lek. Jeg skulle demonstrere på videokanon, men kanonen virket ikke. At feilen var en ødelagt skøyteleding, tok meg lang tid å finne ut av, men det gjorde ikke noe. Studentene opprettet blogg på Blogger og blogget, kommenterte hverandres, til den store gullmedaljen. To studenter er bloggere tidligere og kunne trå støttende til. Nå er det spennende å se om de fortsetter å blogge og bruker dette til faglig refleksjon.

Gjennomgang av spørreskjemaene viser at disse studentene er mer aktive datamaskinbrukere enn tidligere studenter. De er spesielt aktive med bildebehandling og de nye kommunikasjonsmediene som Facebook, YouTube og lignende.

Studenter skal blogge

I morgen er det oppstart på kurset IT-orakelet som er en del av Mediepilotstudiet ved Høgskolen i Alta . Studentene skal opprette blogg og skrive sine første blogger. Dette er alltid spennende. Kanskje noen er drevne bloggere? Vil de kaste seg over dette med entusiasme?

Blogginga skal brukes som et pedagogisk verktøy, for å lære fag og få trening til skriving av faglige tema, refleksjoner m.m. Er veldig spent på hvordan morgendagen blir.

gjesteforeleser om OSS

Vi på IT-fag her ved HiF har satt tema OSS - open source software- på dagsorden. Per Ulrik Arntsen fra informatikkseksjonen ved Høgskolen på Nesna holdt forelesning for oss lærere og studentene våre.
Han snakket om guruene Richard Stallman og Eric S. Raymond som har sine "bevegelser" Free Software Foundation (FSF) og Open Source Initiative (OSI). Det var svært interessant med disse ulike betydningene av FREE as in "free speech" og  OSI som åpen kildekode gir bedre programvare - en utviklingsfilosofi.

I Norge har Gisle Hannemyr kommet til forslag til "Lov om åpen digitale formater og tjenester". IT-meldinga St.meld. nr.17 "Eit informasjonssamfunn for alle" bruker begrepet open kjeldekode: "Open kjeldekode gir eit potensial for lågare kostnader. ... For at open kjeldekodebaserte løysingar skal vere eit reelt alternativ, må ein auke kompetansen om open kjeldekode." Kommunenes sentralforbund støtter regjeringen i arbeidet med å oppfordre til økt bruk av åpne standarder og bruk av fri programvare (åpen kildekode). Dessuten er de med på etableringa av Nasjonalt senter for fri programvare.

Spennende ting som skjer her og det er viktig at vi som utdanner IT-fagfolk trekker dette inn i undervisninga på ulike nivå.

Streamerprosjekt

Jeg er prosjektleder for HiFs streamerprosjekt ut 2007. Vi har hatt første "streamete" forelesning og mediestudenter og lærere bruker teknologien i Finnmarksløpet. Vi kan nå kjøre "live streaming" og "on demand streaming" med eget utstyr og server. Denne teknologien er nå moden, sies det. Vi vil sjekke ut om våre studenter og aktuelle studenter har utstyr og bredbånd nok til å kunne se og høre disse opptakene. Prosjektets mål er "innføring av streamerteknologi ved HiF". Det kan være en viktig tilvekst til fleksible læringsteknologier. Er det gode grunner til å bruke teknologien i undervisning?

ny LAMP-server

Jeg har nå kontrollen (med skrekkblandet fryd) over en ny Linux (SUSE), Apache, MySQL og php-server (LAMP). Heldigvis har bruken av den kommet gradvis. Studenter i mitt eget databasekurs IT260 var hovedmålet. Så er det kommet forespørsel fra andre studenter og lærere som ønsker tilgang. Dermed ble det bare en ting om gangen måtte takles. MySQL-server har jeg jobbet med før, oppretting av databaser og brukerrettigheter er en smal sak. Konfigureringer er det værre med, og stadig er det nye utfordringer, men man lærer så lenge man prøver og artig er det å mestre!

It-faget er vel det faget i skoleverket der lærere har brukt mye egentid på å lære seg nye ting. Jeg har undervist i it siden 80-tallet, i ungdomsskole, videregående skole og høgskole. Vi er vel også de lærerne som alltid har hatt elever eller studenter som kan noen tema bedre enn oss. Dermed ble det viktig å ta disse med i undervisningen, på sine spesialfelt. Det er også viktig at læreren har en god del praksis for å underbygge teoriene med. Derfor holder jeg ennå på å lære nye områder, som LAMP-server.

kjedebrev - spam

Har du mottatt kjedebrev om gratis mobiltelefon om du sender til 8 eller 20 personer? En slik dumpet ned i e-brevkasse mi i dag. Så kjent ut. Dette er spam, er ikke utlyst av Telenor eller SoniEriksson som de påstår. Fedrelandsvennen og Norrkjöpings tidende opplyser oss. Hvorfor gjør folk dette, er det noe å tjene på det, noen statistikk som de kan sole seg i? Kan heller ikke se at det er fisking av e-postadresser. Teorien om at det Telenor er som tjener mest, og derfor ... tror vi vel heller ikke? Et godt råd fra Bjarne Bergum er greitt å få med seg for å unngå å gi bort e-postadresser til hvem som helst.

fenomenet passord

Nå skulle jeg på nettbanken igjen. Men den gang ei, kodekortet ligger i feil hus. Ennå en sikkerhetssak jeg skal passe på for banken. Akkurat som om jeg ikke har nok med alle passordene og brukernavnene jeg skal huske. Monas artikkel (Bra navn IAllenkelhet!) fra 2004 som hun la ut i 2006 igjen, er like aktuell. Det hjelper litt med gode passordråd fra LifeHacker. Er enig med Mona om at det er et passordtyranni som gir dårlig sikkerhet i praksis. Bankene sikrer seg med "memorer dette passordet og tilintetgjør dette papiret".

nettbank og sikkerhet

Et hjertesukk etter å ha lest om dommen der dama tapte 500 000 for å ha tastet feil kontonummer i minibanken. Det ser ut til at hun tastet et tall for mye. Minibanken kuttet det ekstra tallet og det var feil kontonummer. Jeg er så lei av at mange med meg lukker øynene for advarselen på tilsendt kodepapir: "memorer denne koden og tilintetgjør papiret". Jeg gjør det ikke, må jo kunne slå opp når jeg glemmer koden og det er altfor mange koder til å gå rundt å huske. Nå har jeg fått kodekort fra Skandiabanken - hvor skal jeg gjøre av det? ikke i pengboka med kortet. Sikkerheten kontra brukervennlighet - ansvaret på kunden eller banken? lenke1 lenke2

tilgjengelighet

I desember var jeg i Asia. Leste en del aviser. Selv om mye innhold i engelskspråklige aviser var samme som jeg ellers leser, var det noe jeg merket meg. Det jeg vil si noe om i dag er knyttet til ”Tilgjengelig for alle” når det gjelder datamaskiner.

I Bangkoks eldste bibliotek reklamerte de med at det nå er slutt på at gråhårete lånte bøker som var like gamle som dem. Under mottoet ”City of learning” hadde prinsesse Sirindhorn (leste et sted at hun var innlemmet i arverekkefølgen for tronen) åpnet biblioteket som ser ut som en hip bokhandel med moderne bøker, hyggelige sofaer og 10 datamaskiner. Datamaskinene var for søking av litteratur, noe spill og leking. Problemet var at de fleste maskinene nå stod etter kort tids bruk, så det ropes etter brukeropplæring, støtte for bruk og regler for bruken.

Det koster 100bath (17kr) årlig for bruk av biblioteket. Det er 10 000 medlemmer og 1000 brukere hver dag. I reportasjen sa en mor at hun nå vil gå oftere med sine barn, en mann sier han utdanner seg selv til en kostnad han greier, han har 4.grade. (Bangkok Post 12.dec.2006)

En annen spennende artikkel var om $150 bærbare datamaskiner. (Bangkok Post 19.dec.2006) Artikkelen sier at president Lula av Brasil har inngått avtale med Intel om utprøving av lavkost bærbare maskiner i skoler. Disse maskinene koster $400. Dette skjer samtidig med at Lula mottok prototypen for $150 maskina, som er utviklet av gruppa ”one laptop per child” som startet ved MIT. Du kan se denne  maskina og høre Nicholas Negoponte fortelle om sitt arbeid med denne. Spennende hvordan de planlegger denne maskina: uten strøm, med Internett, skjermer som kan brukes ute i sollys, sand- og vanntett. Dessuten får de bedrifter interessert i utvikling pga det store antallet maskiner (100mill per år).