I 2 dager har jeg deltatt i Norgesuniversitetets konferanse "Digitale utfordringer" i Oslo. Hovedtema var en første kikk inn i resultatet av 2008-monitoren (
Norgesuniversitetets IKT-monitor). 24.3. var det om IKT i høgre utdanning, mens på 25.3. var det spesielt funn fra lærerutdanninga som presentertes. Jeg skriver her et resyme av det jeg oppfattet av første dag. Det var mye spennende for meg som nå jobber med kurset "IKT for lærere!" ved HiF. Dessuten traff jeg mange interessante personer i den sammenheng.
Tirsdag 24. mars IKT i høyere utdanning - på rett vei?Velkommen fra Norgesuniversitetets direktør Eva Gjerdrum.Hun presenterte Norgesuniversitetet og beskrev fleksibilitet i utdanninga som at studentene kan jobbe i eget tempo, nye undervisningsmodeller og at bruken av IKT til det som ungdom og politikere nå gjør, har et stort utviklingspotensiale.
Monitoren er finansiert at Norgesuniversitetet med Kunnskapsdepartementet og Kunnskapsdirektoratet.
- Kvantitative spørreundersøkelse med ledere, faglærere og studenter.
- Ønsker å si noe om utviklingen og danne grunnlag for skolers forbedring og forskning.
Åpning av konferansen ved statssekretær Åsa Elvik, Kunnskapsdepartementet
Åse Elvik er ny i jobben – har vært der i 2 uker.
- Hun greidde seg godt og tok med St.meld. nr.17 og Stjernø-utvalget der vi ønsker å være i verdenstoppen og at vi ikke er det ennå. IT brukes lite i utdanningen og påvirker dermed ikke skolenes opplegg og innhold samt at ledelsen er lite aktiv innen feltet.
- Norgesuniversitetet viste i 2004 at nesten alle høgre utdanning har LMSer og bra infrastruktur, men fortsatt stor mismatch mellom bruken og muligheter for bruk av IKT.
- Hun mente det var et paradigmeskifte når MIT Open Access åpnet forrige uke. Alle forelesninger legges gratis ut. Harward i 2005 la ut forelesninger på Facebook og professor Nils Christi i 2006 la ut sine forelesninger på YouTube. Dette skjer uten at vi overskuer konsekvensene. Det trengs mer kunnskap om dette feltet.
The 2008 ECAR Study of Undergraduate Students and Information Technology , ECAR-fellow Judy Borreson Caruso, University of Wisconsin-Madison - ECAR- Dette er en undersøkelse om studenter og IKT ved 2års og 4års høgre utdannings institusjoner i USA og neon internasjonalt.
- Studentenes egne oppfatning av skills, sosial nettbruk og mobiltelfonbruk er undersøkt.
- Resultatet fra 2008 var at de aller fleste studentene har egen laptop. Hele 70% har maskin nyere enn ett år. Studentene er mye online. 10% bruker mobiltilknytning til Internett daglig. Det er fortsatt dyrt og de trenger det egentlig ikke, fordi alle har laptop med Internett.
- Ipod brukes nesten hele døgnet og forskerne tror ikke studentene regnet med all online bruk som for eksempel pdaer og google map.
- Hvilket hovedfag de har betyr noe. Ingeniørstudenter bruker mer enn lærerskolestudenter. De bruker mest bibliotekdatabaser, presentasjonsverktøy, regneark og LMSer.
- Kjønn betyr også noe. Guttene laster ned mer musikk, lager lyd- og video. Alder betyr også noe.
- 82% av studentene deltok i sosiale nettverk der de deler bilder, videoer og musikk. Ellers bruker de nettverkene til å finne ut mer om folk og kommunisere med medstudenter. Judy Caruso mente å oppdage at studenter ikke ønsker å tilstå hvor mye de er på Facebook. Samme reaksjoner som ved avhengighetsforhold. ( En annen foreleser mente at dette var mer en fase i livet som interessen for jenter i en viss alder).
- Når det var spørsmål om sikkerhetsproblemer ved nettbruk var studentene noe (29%-20%) opptatt av virus, at det kan gi problemer ved jobbsøking, noen misbruker min info og cyberbulling eller cyberstalking.
- Med hensyn til oppfatning av egne skills sier Judy Caruso at jentene undervurderer sine ferdigheter, mens guttene overvurderer.
- Dessuten liker studentene å lære ved Internettsøk, de ønsker mer adekvat opplæring i IKT og ønsket at lærerne forstod hvilket nivå studenten var på.
- De yngre studentene ønsker mindre IT, de er på studiestedet for å møte mennesker og ha det gøy, mens de eldre ønsker med IT.
- Studentene liker LMSer. Det her de fleste klagene kommer om LMSet er nede.
- Judy mener at studentene ikke unnlater å komme på undervisning om foiler legges ut eller webcast. De skulle heller spurt om studenten ville vært mer borte, fordi studentene unnlater også å komme på forelesninger uten disse hjelpemidlene.
- Studentene liker utdelte foiler fordi de slipper å skrive så mye, kan prosessere info. i stedet og bruker som suplement.
- Judy inviterte oss til å delta i den internasjonale delen av undersøkelsen for 2009.
Globale perspektiver på IKT og endringer i høyere utdanning, professor Yngve Troye Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer- Han er nettopp kommet heim fra opphold ved Berkley. Den dingsen lærerne snakket om var noe å slå av nettet i auditoriet med! Hva gjør studentene med laptoppen i klasserommet? De var løynere – de med laptop fikk en type spørreskjema og de ved siden av et annet.
- http://en.wikipedia.org/wiki/Arjun_Appadurai Arjun Appadurai definerer fem landskaper som Yngve Nordkvelle mener vi ser i klasserommet. 1. Ideoskapet 2. Etnoskapet 3.Ffinansskapet 4.Tteknoskapet og 5. Mediaskapet. Han snakket om teknologiske endringer som at teknologi er drivkraften til endring, innovasjoner kommer utenfra og noen absorberes raskt og noen seint. LMSene utfordres og Google overtar mange tjenester og Berkley legger forelesninger på YouTube.
- Vi hat teknologiske trender som nå at hver deltaker også er innholdsprodusent, bygging av kollektiv kunnskap og mye mer. Han var spesielt opptatt av trender som krever kulturelle egenskaper. Japanske studenter redd for å miste ansikt, men vil gjerne stille professoren i dårlig lys. Norske studenter er tause med militant motstand mot å delta i timene og diskusjon på nett. Er det velbegrunnet etiske bekymringer? Sykepleierstudent som er redd for å offentliggjøre feile beregninger av medisin, andre kan jo bruke den..
- Digitale mapper er en IKT-pedagogisk suksess, spesielt i profesjonsstudiene. Brukes på mange ulike måter og potensialet er utnyttet av noen få. Kanskje en ”bærekraftig” metodikk.
- KDs tilstandsrapport sier at arbeidsstedene er svært fornøyd med IKT-verktøykompetansen til de utdannede. Ved NAV er det 16000 ledige jobber, men ikke IT-jobber. Det er ikke poeng å konkurrere med kineserne og andre i IT-utdanning. Det er viktigere å bruke energien på heterogenitet enn på homogenitet (Victor Norman og andre). Gerard Heiberg mener kulturell forståelse er nøkkelen. Norske elever skal være verdensborgere. Yngve Nordkvelle satte opp Instrumentell bruk av IT mot global dannelse. Innen første punkt kan vi ikke konkurrere med Asia. Innovasjon er en ”kontaktsport”. Ikke helt uventet var konklusjonen: ”Koordinering av pedagogikk og IKT kreves!”.
Kvalitetsarbeid: Teknologiens potensial, seniorrådgiver Kirsti Rye Ramberg, NTNU- Utdanningskvalitet er i skuddet – kan vi måle utdanningskvalitet? EU-ekspertgruppe prøvde å finne indikatorer for læringseffekt av IKTbruk. Målingseksempler for rangering av universiteter i verden der NTNU ble nr.17. Elearning Nordic 2006 måler opplevd effekt av hvordan foreldre og andre bidrar til læring.
- Hva er et godt læringsmiljø er kanskje bedre å ta fatt i? NTNU har 10 teser (2 omfatter IT). Der er ledelsen ved prorektor aktiv medspiller. Ledelsesforankring ar viktig. Tese5 handler om å bruke vitenskapelig litteratur og digitale læremidler. Her jobbes nå med OpenNTNU som er å legge kunnskapsproduksjonen åpen for verden. Tese 7 handler om web 2.0. Men hva er egentlig web 2.0? Wikipedia og ”medisinerwiki og eksamenswiki som dekker mye NTNU har jobbet mot som pensum og studentprosesser, initiativtaking og samarbeid.
- Kanskje vi har en eldre generasjon lærere som ikke vet hva de unge bruker IT til? Rektor ved NTNU har startet blogg, mens blogg muligens er ute blant de unge.
- Hun mener vi kan åpne for rangering av lærere, synliggjøre de gode foreleserne som kan brukes i rekrutteringsøyemed.
Funn og analyser fra Norgesuniversitetets IKT-monitor, Tove Kristiansen, Janne Wilhelmsen og Jens Breivik, Norgesuniversitetet- IKT-monitoren2008: Det er første gang den gjøres.
- Bakgrunn: Kvalitetsreformen, Program for digital kompetanse. Det var behov for dokumentasjon og møte forventninger, fordommer, myter med virkelighet og statusbeskrivelse.
- Populasjon: Universiteter, Høgskoler og private høgskoler med mer enn 500 studenter. Det ble 358 institutter(avdelinger) og 6 fagområder. Av de 358 svarte 288 ja på å delta, mens 188 leverte svar til slutt. Det er lederen (ofte dekan) som svarte og fordelte spørreskjema tilfeldig til fagansatte og studenter. 701 fagansatte svarte og 5686 studenter.
- Tema: Former for bruk og tid, arbeidsmåter, tilrettelegging, kompetanse, holdninger, kultur for deling og samarbeid, strategier og fremmere. De sier ikke noe om hvert enkelt institutt i forhold til de andre.
Funn: Bruk av IT:
- Studenter: Det var lite bruk av datamaskin på studiestedet til studiearbeid. Mer bruk hjemme og mer bruk til private gjøremål. Sammenligner de med ITUs monitor om videregående skole viser det seg at vgs.elever bruker datamaskina mer på skolen enn studenten, mens studentene bruker datamaskina mer hjemme enn vgs.elever.
- Kvinnedominerte fag bruker IT mindre enn mannlige. Er grunnen forskjell på lærerne, fag eller hva jobben etterpå krever?
- Alle søker etter info. via IT, men urovekkende at de ikke bruker fagdatabaser. Selvfølgelig brukes IKT til tekstbehandling, men nesten aldri blogg eller wiki. Prsentasjonsverktøy som vgs.elever bruker mye, blir nesten ikke brukt i høgre utdanning.
- Studentene bruker nesten ikke epost lenger og lærerne bruker epost svært mye. Generasjonsskille her? Studentene bruker sosiale nettverk og chat mye.
- Når det gjelder studenters arbeidsvaner viser det seg at de studentene som samarbeider mye også bruker IT mer variert. Samtidig arbeider fortsatt studentene mer kreativt med It hjemme.
Fagansatte:
- Bruker datamaskina mest til forskning og undervisningsrelaterte oppgaver, men lite i undervisning. Søkemotorer bruker de mer variert enn studentene. Studentene bruker sosiale nettverk mens lærerne bruker mye epost.
- Når det gjelder bruk av læringsressurser ser det ut til at IKT i undervisningen er det samme som Powerpoint. 97% av lærerne gjør foilene tilgjengelig for studentene. En myte er at studentene ikke har nytte av forelesningsfoilene og publisering fører til lavere frammøte på forelesninger. 97% av studentene sier de har ganske god og bedre nytte av foilene. Det er ulikheter etter fagområde som kan avspeile faglige forskjeller. På juridiske og samfunnsfaglige studier har studentene større nytte enn ved humanistiske og estetiske fag. De eldre studentene og de studentene som bruker mest tid på studiene melder om stor nytte.
- Når det gjelder oppmøte var det en stor ”vet ikke”-prosent. Dekanene svarte mest ”vet ikke”, faglærerne vet heller ikke, men ikke så mye som dekanene. Studentene svarer også mye ”vet ikke”. Forskerne tror de stilte spørsmålet feil; kanskje det skulle vært ”… mer borte enn uten publisering?” Studenter er jo borte fra undervisning.
- I og med at PowerPoint er det som oftest nevnes, tror forskerne at alle ikke er klar over at for eksempel video er IT.
- Både faglærere og studenter bruker LMSer, 85% svarer ja. Høgskoler bruker mer enn universitetet, økonomifag bruker mer og mest variert, mens humanistiske/estetiske fag bruker diskusjonsforum mest.
Holdninger til IT:
- De ansatte er stort sett positiv, forenkler hverdagen mhp fagstoff, følge opp studentene og samarbeide med kollegaer. Når det gjelder generasjonsskifte med 50% lærere over 50år, så viser undersøkelsen litt overraskende at det er viktigere hvor lenge de har vært ansatt. De bruker mer IKT i starten av jobbkarrieren.
Betingelser for bruken av IT:
- Monitoren omhandler strategier, virkemidler, tilgang og støtte, kultur for deling, kompetanse og holdning. Tilgangen er god, infrastrukturen god og mange bruker egen PC. 2 av 3 ønsker mer opplæring og mer tilpasset opplæring. Studentene sier de får mest hjelp av medstudenter, lærerne teknisk støtte og hjelp av kollegaer. Dekanene sier det er frivillige kurs og noe interne seminarer.
- Når det gjelder strategier i planer sier få dekanene at de har egne it-planer, men dekker mye i andre planer. 15% av dekanene sier de ikke har strategiplaner eller handlingsplaner. De som har planer har mest om KT i undervisning og læring, men svært lite om digitale bibliotekressurser.
- Ledelsen mener at ildsjeler og engasjerte medarbeidere er viktigst for å fremme bruk av IKT i undervisning. Deretter kompetanse og interesse, engasjement og støtte. Økonomiske insentiver har de lite tro på. Faglærerne mener kompetanse og interesse er viktigst med ildsjeler som neste.
- De største utfordringene dekanene ser nå er IKT-relatert fusk.
Hovedinntrykket her er at både studenter og fagansatte er positiv til IT. Det brukes i begrenset grad både tidsmessig og i omfang, så her er et stort uutnyttet potensiale. Ledelsen scorer høyt på de minst forpliktende virkemidlene.
Rapporten er forventet i juni 2009.
Samhandling med blogg og wiki: Praksis og muligheter, senioringeniør Susanne A Kjekshus Koch, Universitetet i Oslo- Innholdproduksjon og samhandling er interessant
- Avklaring med opphavsrett (hvor mye ønsker institusjonen og den ansatte å dele? Hvem er eier?), lisensiering (Creative Commons), nye roller (har studenten informasjonskompetanse?), redaktøransvar.
- eksempler Wiki, CityZendium (CZ er kvalitetssikret), Sammensatte tekster.
LMS – bedre enn sitt rykte?, seniorrådgiver Jan Alexandersen, Universitetet i Tromsø
- refleksjoner etter 10 års bruk av LMS i UiTø
- brukt store ressurser og lever godt med løsningene
- LMSen er symbol på endringer i høgre utdanning
- betingelse for fleksibel undervisning i større skala, mindre ”skreddersøm”?
- til nå: administratorer mest bruk for LMSen
- Har web 2.0 alternativ for LMSen?
- LMSen samhandler med strukturen i høgre utdanning
På høyden i en flat verden – hvordan globalisering, teknologi og innovasjon forandrer spillereglene, direktør Paul Chaffey, AbeliaThomas Friedman ”The world is Flat” med 10 drivkrefter, der Paul Chaffey nevnte to viktige:
- Politiske beslutninger: Sovjet ute, Kina inn i WTO, Russland vil inn i WTO.
- Teknologiutviklingen, da spesielt Internett der data kan være hvor som helst og kan flytte verdikjeder. Vi trenger ikke legekontor/sykeshus for datasamling, men legen kan komme til pasient og finne data på Internett.
I Norge har 4 av 10 arbeidstakere jobber som krever høgskole eller universitet. Produktiviteten per ansatt er økt og bra er det i et høgkostland. Dessuten globalisering av kundetilfanget.
I høgre utdanning vil vi få endringer:
- mer modulbasert opplæring – tilpasset den enkeltes måte å lære på og faglig fordypning
- spillteknologi og similatorer – hvem skal lage undervisningsopplegg?
- Fasiliterte kunnskapsnettverk – intitusjonene må finne ut hvordan de skal forholde seg til for eksempel klasserom i Second Life, blogg utenom skoleblogger osv.
Avslutning, prorektor Jens Uwe Korten, Høgskolen i Lillehammer og nestleder i Norgesuniversitetets styreVeien videre
- førstelektorkompetansen, stipendiatordning og dosentvurdering sterkere i bruk vha mer opplæringstilbud
- Sentre for fremragende undervisning
- Strategiske valg som samarbeid med næringsliv, ped.utviklingsarbeid, deling av digitale ressurser
